Kartlegging av sjøfugl på kysten
Sjøfuglers utbredelse langs kysten av Norge med Svalbard og Jan Mayen kartlegges i tre perioder gjennom året: hekketiden, myteperioden for andefugl og vintersesongen. Målsettingen har vært å dekke hele det norske ansvarsområdet i en tiårssyklus, det vil si at ny kartlegging igangsettes etter ti år. Alle arter registreres, men fokuset har vært på nøkkelarter for SEAPOP.
Systematiske tellinger fra sjø, luft og land
Det benyttes flere forskjellige metoder for kartlegging langs kysten. De inkluderer alt fra besøk på lokalitetene med totaltellinger av fuglene som forekommer der til telling langs transekt som dekker områdene systematisk, og hvor dataene brukes til å modellere bestandstall for hele området. Tellingene utføres fra land, fra båt, bil og fly/helikopter, alt etter hva som er mest hensiktsmessig for stedet og artene det gjelder. I noen områder er flere metoder brukt for å kunne sammenligne tallene.
Noen arter er så vanskelige å kartlegge i hekketiden at vi mangler gode data for disse. Det gjelder spesielt fugler som hekker skjult. Havsvale og stormsvale har vi ikke gode kartleggingsdata for, og dermed heller ikke bestandstall. Teist og alkekonge er to andre problematisk arter – de hekker også skjult. Det samme gjelder for arter som hekker spredt, slik som havhest og praktærfugl.
Totalkartleggingen er også viktig som sammenligningsgrunnlag for den langsiktige overvåkingen. Det vil si at regelmessige totalkartlegginger kan være en korreksjon for overvåkningen som pågår på nøkkellokalitetene.
Foto: Trond Johnsen
Kart og data
Les om resultatene av kartleggingsarbeidet for
Gå direkte til innsynsløsningen
Illustrasjon: SEAPOP