Kartlegging av vandringsmønstre
Det er stor variasjon i sjøfuglenes habitatbruk gjennom året. Studier av hvordan sjøfuglene bruker de marine habitatene er derfor viktige for å forstå hva som regulerer forekomsten av de ulike sjøfuglartene i tid og rom. For eksempel sprer noen arter seg over store havområder i vinterhalvåret, mens andre holder seg til begrensede kyststrekninger. I hekketiden har de en begrenset aksjonsradius rundt koloniene og bruker derfor mindre områder.
Kunnskap om prosessene som styrer sjøfuglenes habitatvalg er viktig både for å forklare fordeling og forekomst av de forskjellige artene og for å predikere hvor fuglene vil oppholde seg til ulike tider på året. Slik kunnskap har høy relevans for blant annet alle typer miljørisikoanalyser og konsekvensutredninger, og for undersøkelser i etterkant av episodiske hendelser. For oljeindustrien er slik innsikt særlig verdifull når en skal beregne effekten på bestandsnivå av et potensielt uhell, samt gi råd om dimensjonering av oljevernberedskap.
Sjøfuglenes habitatbruk studeres enten ved direkte observasjoner fra båt til havs eller ved bruk av sporingsenheter festet til fuglene. SEAPOP har benyttet både satellittsendere og ulike loggere til sporing, men i de siste årene har vi primært satset på GPS- eller lysloggere. Les mer om metoder for kartlegging av fuglenes vandringer.
Kartlegging av sjøfuglenes vandringsmønstre er nå samordnet i prosjektet SEATRACK.
Foto: Hallvard Strøm