Sjøfuglene roper varsko

Det går «rett vest» med mange av sjøfuglbestandene på den nordlige halvkule, med mindre vi klarer å sikre dem bedre tilgang på mat. Klimaendringer, økt fiske og mer forurensning truer tilværelsen for mange arter og varsler om større endringer i de marine økosystemene.

Denne saken ble først omtalt av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)

Havet er under hardt press

Marine økosystemer verden over er under press fra klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Størst er endringene på den nordlige halvkule. I tillegg har vi utnyttet de marine ressursene i nord kommersielt både over lengre tid og i større omfang enn på den sørlige halvkule.

I en ny, global studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science, har forskere sammenstilt data på overvåking av hekkesuksessen til 66 arter fra alle verdenshjørner. Tidsseriene strekker seg over flere tiår, og de avdekker at skjevfordelingen mellom nordlige og sørlige halvkule også avspeiles i sjøfuglenes evne til å få frem flyvedyktige unger. Mange faktorer bidrar til endringene vi nå ser, og det er krevende å skille effekten av de ulike faktorene fra hverandre. Men det er ingen tvil om at klimaendringer og menneskelig aktivitet har store konsekvenser for livet i havet.

– Våre funn illustrerer tydelig sjøfuglenes rolle som økosystemindikatorer, og understreker behovet for forvaltningstiltak som reduserer effekten av klimaendringer og den samlede belastningen på de marine økosystemene verden over, sier William Sydeman, førsteforfatter og vitenskapelig leder av Farallon Institute i California.

Dårlige prognoser for sjøfugl i nord

Studien viser økende hekkesvikt, spesielt blant fiskespisende sjøfugl, over hele den nordlige halvkule. Og prognosene for mange av artene er dårlige med mindre mattilgangen bedrer seg. Hos sjøfugl som lever av plankton, og hos arter på den sørlige halvkule generelt, var hekkesuksessen mer stabil i det samme tidsrommet.

– ­­­Sjøfugler responderer raskt på endringer i miljøet de lever i. Ved å overvåke hekkesuksess kan vi fange opp viktige endringer i de marine miljøene som det ellers er vanskelig å måle direkte, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA.

Tidligere studier har vist at sjøfugler responderer likt på sviktende mattilgang uavhengig av hvor de lever og hva de spiser. Når mattilgangen faller under et kritisk nivå reduseres hekkesuksessen betraktelig, men over dette nivået forblir hekkesuksessen uendret.

Kommersielle fiskerier som fangster på bestander av små stimfisk, eller arter som gir opphav til slike, konkurrerer i stor grad om de samme begrensede ressursene som sjøfugl. Å regulere fiskeriene i tid og rom for å ivareta hensyn til sjøfugl kan være en effektiv strategi for å bøte på situasjonen for sjøfugl i nordområdene og for den marine miljøtilstanden generelt.

Forfatterne bak studien anbefaler også å opprette romslige, marine verneområder for å bedre mattilgangen og dempe menneskers fotavtrykk. Dette gjelder også på den sørlige halvkule, selv om situasjonen er mindre kritisk der.

Avgjørende å opprettholde lange tidsserier

Langsiktig overvåking er den beste tilgjengelige metoden vi har til rådighet for å øke kunnskapen om kompleksiteten i de marine økosystemene, og essensielt for å overvåke helsetilstanden til havet. Global overvåking av sjøfuglenes hekkesuksess gjør at vi kan fange opp endringer og øke vår forståelse av hvilke effekter klimaendringer har på økosystemene.

I Norge har vi nå en serie med slike overvåkingslokaliteter som driftes gjennom SEAPOP, men det tar lang tid å bygge opp serier som kan speile de langsiktige svingningene i havmiljøet. Mange av de seriene som har løpt lengst ble i sin tid opprettet av helt andre grunner, men har blitt opprettholdt fordi de har avdekket drastiske endringer for et økende antall sjøfuglarter og kolonier.

Dette nye studiet føyer seg inn i en voksende rekke av analyser som illustrerer styrken til de lengste tidsseriene våre. Overvåkingen som har pågått uavbrutt over flere tiår er i dag den viktigste kilden vi har for å avdekke årsakene til de endringene vi ser i sjøfuglbestandene. Den er dermed også den beste nøkkelen til å forutsi fremtiden og gjøre det mulig å ta viktige grep i tide. Videreføring av disse tidsseriene er en helt nødvendig del av grunnlaget for en økosystembasert forvaltning av kysten og havet, påpeker Anker-Nilssen.

Les hele artikkelen:

• Hemispheric asymmetry in ocean change and the productivity of ecosystem sentinels