Alke
Engelsk navn:
Razorbill
Vitenskapelig navn:
Alca torda
Forfatter:
Sist oppdatert:
Beskrivelse
Alke er en kolonihekker, men skiller seg fra lomvi og polarlomvi ved å hekke mer spredt i fuglefjellet. Den legger gjerne egget sitt skjult i en bergsprekk, i en liten hule eller i en steinur, og sjeldent åpent på en berghylle. Den bygger ikke reir, men noen ganger bruker den småstein på reirplassen.
Størrelsesmessig og utseendemessig skiller alke seg fra lomvi og polarlomvi ved at den er mindre, ca. 38 cm og veier mellom 600 – 900 gram, og har et karakteristisk nebb. Fjærdrakten er svart og hvit, men nebbet er bredt, flattrykt og sort med hvite tverrstriper. Det engelske navnet «razorbill» henspiller til det barberblad-skarpe nebbet. Vinterdrakten til alke har hvite kinn, hals og strupe. Hannen og hunnen ser like ut.
Taksonomisk er alke i ordenen Charadriiformes (Vade-, måke- og alkefugler) og familien Alcidae (Alkefamilien). Det finnes to underarter, Alca torda subsp. Islandica og Alca torda subsp, torda, hvor den siste er mest vanlig i Norge. (Gjershaug og Lorentsen 2015).
Relevante lenker:

Rødlistestatus for alke
På Svalbard ble alke vurdert som sterkt truet (EN) på Rødlista 2021, pga. det svært lave antallet reproduserende individer. For fastlands-Norge ble arten samme år vurdert som sårbar (VU), basert på en nedgang i hekkebestanden. Vurderingene for rødlista 2021 baserte seg i hovedsak på endring i hekkebestandene på Røst og Hjelmsøya, som har vært innenfor intervallet 30-50 % reduksjon i løpet av artens siste tre generasjoner (Stokke et al. 2021).
- Ikke vurdert
- Ikke egnet
- Livskraftig
- Datamangel
- Nær truet
- Sårbar
- Sterkt truet
- Kritisk truet
- Regionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
Bestandsstørrelse
Nasjonalt
| Region/område | Estimert antall (par) | År | Referanse |
|---|---|---|---|
| Svalbard | 38 | 2006 | Fauchald et al. 2015 |
| Bjørnøya | 18 | 2006 | Fauchald et al. 2015 |
| Øvrige områder | 20 | Fauchald et al. 2015 | |
| Jan Mayen | 95 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Fastlandet | 35 462 | ||
| Barentshavet | 34 623 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Norskehavet | 539 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Nordsjøen | 300 | 2014 | Anker-Nilssen et al. 2015 |
| Norge totalt | 35 595 |
Internasjonalt
| Område | Estimat | Enhet | Trend | År | Kilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Canada | 100 000–200 000 | Individer | Økende | 2016 | Environment and Climate Change Canada 2019 |
| Danmark | 1 300 | Par | Økende | 2013 – 2018 | European Commission 2020 |
| England | 37 817 | Individer | 2015 – 2021 | Burnell et al. 2023 | |
| Finland | 15 900–23 400 | Individer | Økende | 2013 – 2018 | European Commission 2020 |
| Færøyene | 4 500 | Par | Synkende | 1987 | B. Olsen (pers.comm., as cited in Frederiksen 2010) |
| Grønland | 2 600 | Par | Stabil | 2007 | Frederiksen 2010 |
| Island | 313 000 | Par | Økende (kortsiktig), Synkende (langsiktig) | 2007 | Icelandic Institute of Natural History 2023 |
| Nord-Irland (UK) | 24 730 | Individer | 2015 – 2021 | Burnell et al. 2023 | |
| Republikken Irland | 32 904 | Individer | 2015 – 2021 | Burnell et al. 2023 | |
| Russland | 3 971–4 880 | Par | Strøm et al. 2009 | ||
| Skottland | 138 828 | Individer | 2015 – 2021 | Burnell et al. 2023 | |
| Sverige | 60 000–80 000 | Individer | Økende | 2013 – 2018 | European Commission 2020 |
| Wales | 23 640 | Individer | 2015 – 2021 | Burnell et al. 2023 | |
| Globalt | 838 000–1 660 000 | Individer | Økende | 2021 | Wetlands International (2015, sitert i BirdLife International, 2021) |
Hekkeutbredelse
Alke hekker i boreale og sub-arktiske områder i Nord Atlanteren, og utbredelsen overlapper i stor grad med hekkeutbredelsen til lomvi.
I Europa finnes hekkekolonier fra nordlige Frankrike og sørlige deler av Storbritannia og helt nord til Varanger i Nord Norge, Bjørnøya og Island (Gaston og Jones 1998).
I Norge er de største koloniene lokalisert på fastlandet nord i landet (Fauchald et al. 2015).
Kart: Hekkeutbredelse i ulike deler av Norge. Boblenes størrelse representerer estimert bestandsstørrelse.
Les mer…
Her oppgis våre siste estimater av hekkebestander for denne arten. Vi har tatt utgangspunkt i siste telling fra hver koloni og brukt bestandsutviklingen i regionen til å beregne dagens hekkebestand.
Trekk- og vinterområder
For de norske hekkekoloniene av alke finnes det begrenset med data som kan belyse trekkruter og vinter-utbredelse. Men for Hornøya i Varanger har helårlige sporingsdata vist at alkene derfra har to ulike trekk strategier.
Omtrent halvparten av bestanden på Hornøya trekker sørover, langs norskekysten, og ned til Skagerak. Den andre halvparten trekker mot det sør-østlige Barentshavet (Erikstad et al. upublisert).
I løpet av høst- og vårtrekket har de individene som trekker mot Skagerak et stopp ved kysten av Troms og Vest-Finnmark og på Mørekysten.
Arealbruk i ulike årstider basert på sporingsinformasjon fra individer i utvalgte lokaliteter. Velg hvilke årstider du vil se arealbruken for i øvre venstre hjørne.
Les mer…
Kartet viser kjernetetthetsfordelinger (kernel distributions) lagt over alle tilgjengelige datapunkter for valgt årstid. Disse er basert på individuelle sporingsdata fra hekkende fugler på lokaliteter angitt med sirkler (svart sirkel = informasjon tilgjengelig for høst, vinter og vår; hvit sirkel = informasjon tilgjengelig for sommer).
Økende fargeintensitet på polygonene representerer hhv 25 %, 50 % og 75 % sannsynlighetskonturer for disse funksjonene. Med andre ord viser kartene sannsynligheten for at fugler av denne arten befinner seg i området, basert på de tilgjengelige dataene.
For å zoome: Scroll med musa. For å panorere kartet: Hold inne venstre musknapp og dra. For å endre klodens vinkling: Hold inne høyre musknapp og dra.
Kilde for høst-, vinter- og vår-data er SEATRACK. Kilde for sommerdata er SEAPOP.
Bestandsutvikling
I 2013 ble den norske hekkebestanden av alke estimert til å være ca. 45 500 par (Fauchald et al. 2015). Estimering i perioden 2013 til 2024 viser variasjon i utviklingen til ulike hekkebestander langs norskekysten. Sklinna og Røst viser økning fra hhv. 66 til 147 individer, og 4 til 197 individer.
Hjelmsøya viser nedgang fra ca. 8 000 individer til 3 800 individer. På Hornøya ble det anslått at det hekket 500 par i 2015 (Barrett, Reiertsen og Erikstad 2015) og at bestanden da var stabil. Siden den gang har bestanden tredoblet seg og er anslagvis på 1 500 par (Reiertsen upublisert).

Estimerte årlige hekkebestander på nøkkellokalitetene. Fjern eller legg til grafer ved å klikke på lokalitetens navn til høyre for figuren.
Les mer…
Estimerte årlige hekkebestander. Superskript ts betyr at estimatet er et totalestimat for hele populasjonen innenfor valgte nøkkellokalitet, og i betyr estimat for størrelsen av en hekkekoloni/lokalitet som er del av en større bestand i valgte nøkkellokalitet. For noen arter og kolonier er tallene basert på en totaltelling, mens andre estimat er basert på telling av prøvefelt (deler av en bestand), hvorav total hekkbestand er beregnet vha. utvikling i prøvefelt og tidligere tall på total hekkebestand.
Demografi
Overlevelse
Alke er kjent for å leve lenge. Den lengstlevende alken som er registrert er en alke som ble ringmerket som unge på Bardsey Island i Storbritannia i 1967, og som ble sett i live 41 år senere (Fransson et al. 2023). Gjennomsnittlig levetid for alke er 20 år. Voksenoverlevelsen hos alke er høy med lav årlig variasjon. På Hornøya har den gjennomsnittlige overlevelsen siden 1996 vært på 94%.
Årlige overlevelsesrater med tilhørende konfidensintervall. Fjern eller legg til grafer ved å klikke på lokalitetens navn til høyre for figuren.
Les mer…
Overlevelsesrate og konfidensintervall er oppgitt for hvert år. Overlevelserate er basert på «fangst-gjenfangst»-data som blir innhentet på utvalgte nøkkellokaliteter hvert år: Et utvalg individuelle fugler blir merket med hver sin ring med unik kode, og basert på observasjoner av disse individene fra år til år kan en beregne gjennomsnittlig årlig overlevelse over samme tidsperiode.
Reproduksjon
Alke legger kun ett egg per år, og reproduksjonen er derfor lav og varierer mye fra år til år. Alder for kjønnsmodning er 4-6 år (Gaston og Jones 1998). Det finnes ikke mye data eller publikasjoner på ankomsttid, tid for egglegging og klekketid for alke i Norge. Men alke er vist seg å komme til kolonien på Hornøya i midten av mars, eggleggingstidspunkt er mellom 21. mai og 2. juni, og klekketidspunkt varierer mellom 25. juni til 7. juli (Barrett 2001).
Beregnet årlig reproduksjon på nøkkellokalitetene. Enhet avhenger av art og lokalitet. Fjern eller legg til grafer ved å klikke på lokalitetens navn til høyre for figuren.
Les mer…
Hekkesuksess er definert på flere ulike måter avhengig av utvalgte arters livshistorie og overvåkingsmetodikk for de ulike nøkkellokalitetene. Alkefuglene (bortsett fra teist), i tillegg til havhest og havsule, legger kun ett egg pr par, mens de resterende har en kullstørrelse fra to og oppover. For de kolonihekkende artene, f.eks. lunde og havsule, er hekkesuksess målt på et utvalg av populasjonen, og de årlige estimatene har derfor et konfidensintervall som beskriver usikkerheten på estimatet. For noen arter/områder er hekkesuksess målt på samtlige individ i populasjonen, og det er derfor ikke noe usikkerhet knyttet til de årlige verdiene av hekkesuksess.
Næringsvalg
Som lomvien beiter alken i hovedsak på stimfisk som tobis, lodde og sild (Barrett 2015). Kunnskap om diett til alken i Norge er i hovedsak hva den bringer til ungen sin i hekketiden. Men studier viser at også voksendietten består av stimfisk. I Kattegat er det vist at både kutling, brisling og tobis var vanlige byttedyr (Blake 1983).
Påvirkningsfaktorer og trusler
Trusler og påvirkninger på bestandsnivået av alke er næringssvikt som følge av klimaendringer eller overfiske av viktige byttedyr, men også bifangst i fiskegarn, predasjon og oljesøl (Fauchald et al. 2015).
Referanser
Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
Robert T. Barrett. (2001). The breeding demography and egg size of North Norwegian Atlantic Puffins Fratercula arctica and Razorbills Alca torda during 20 years of climatic variability. Atlantic seabirds, 3(3), 97–112.
Barrett, R.T. 2015. The diet, growth and survival of razorbill alca torda chicks in the southern Barents Sea. Ornis Norvegica, vol 38.
Barrett, R.T., Reiertsen, T.K. og Erikstad, K.E. 2015. Hornøya og Reinøya Naturreservat. Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)». Tromsø Museum Universitetsmuseet/NINA.
Blake, B.F. 1983. A comparative study of the diet og auks killed during an oil incident in the Skagerak in January 1981. Journal of the zoological society, London, 201, 1-12.
Fauchald, P., Anker-Nilssen, T., Barrett RT, Bustnes, J.O., Bårdsen, B.-J., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Engen, S., Erikstad, K.E., Hanssen, S.A., Lorentsen, S.-H., Moe, B., Reiertsen, T.K., Strøm, H., Systad, G.H. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151: 84 pp.
Fransson, T., Kolehmainen, T., Moss, D. & Robinson, R. (2023) EURING list of longevity records for European birds
Gaston, A.J. og Jones, I.L. 1998. The auks: Alcidae. Oxford University Press Inc. New York.
Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen: Alke Alca torda Linnaeus, 1758. Hentet 09.03.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/3554/beskrivelse
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av alke Alca torda for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28792. Nedlastet 09.03.2026