Gulnebblom

Arten har en relativt liten global bestand og lav reproduksjonsrate, noe som gjør den sårbar for økt dødelighet og habitatendringer. I Norge opptrer arten hovedsakelig som sjelden vintergjest langs kysten, særlig i nordlige havområder. Den hekker ikke i landet.

Arten har en vid, men fragmentert utbredelse i høyarktiske områder i Nord-Amerika og Eurasia (Uher-Koch et al. 2020). Tilgjengelige data tyder på en relativt stabil bestand, men med usikkerhet (U.S. Fish and Wildlife Service 2014). Den europeiske delen av bestanden er liten og hovedsakelig knyttet til arktiske områder i Russland.

I Norge forekommer arten primært som overvintrende fugl langs kysten, men antallet er lavt sammenlignet med andre lomarter. Majoriteten av bestanden som overvintrer i Atlanterhavet, oppholder seg langs norskekysten i vinterhalvåret. 

Gulnebblommen hekker i arktiske tundraområder i Alaska, Canada og Russland (Cramp & Simmons 1977;  Uher-Koch et al. 2020). Den foretrekker store, fiskerike innsjøer med stabil vannstand (U.S. Fish and Wildlife Service 2014).

Reirplassen ligger vanligvis nær vannkanten, ofte på små holmer eller lave strandkanter. Arten er territorielt hekkende og forsvarer store territorier i hekkesesongen. Hekkingen starter normalt tidlig på sommeren etter at isen har gått på hekkevannene. 

Gulnebblommen er trekkfugl. Etter hekkesesongen forlater fuglene de arktiske hekkeområdene og trekker til marine kystområder (Uher-Koch et al. 2020). De viktigste vinterområdene ligger langs kystene av det nordlige Stillehavet og Nord-Atlanteren.  

En mindre del av bestanden overvintrer i nordlige deler av Atlanterhavet, inkludert langs norskekysten. Den forekommer som vintergjest langs norskekysten, særlig i nord (Byrkjedal et al. 2000; Nygård 1994; Lorentsen 2006). Forekomsten av arten i Norge varierer mellom år, og den registreres vanligvis i små antall under vintertrekket.  

Uansett overvintrer og trekker majoriteten av fuglene som holder seg i Atlanterhavet langs norskekysten.

Vinterfugltellinger og overvåkingsprogrammer har dokumentert forekomst av gulnebblom i norske kystfarvann gjennom flere tiår (Nygård 1994; Lorentsen 2006).

Kunnskapen om bestandsutviklingen hos gulnebblom er begrenset, både globalt og regionalt (BirdLife International 2020). Arten anses som relativt stabil, men med betydelig usikkerhet (U.S. Fish and Wildlife Service 2014).

Arten har et stort utbredelsesområde, men bestandene er spredt og ofte vanskelig tilgjengelige for overvåking. Den globale bestanden antas å være stabil eller svakt avtakende, og artens lave reproduksjonsrate gjør den særlig sårbar for økt voksendødelighet. 

Gulnebblom har lav reproduksjonsrate og høy voksenoverlevelse (Bird et al. 2020).

Gulnebblommen er hovedsakelig fiskespisende (Uher-Koch et al. 2020). Den fanger byttet under vann ved dykking, og dietten består i stor grad av fisk, men kan også inkludere krepsdyr og andre marine virvelløse dyr.

Studier av mageinnhold hos fugler samlet langs norskekysten viser at pelagiske fiskearter utgjør en viktig del av dietten. I materialet fra norske vinterområder var sei Pollachius virens et vanlig byttedyr (Byrkjedal et al. 2026).

Sammenlignet med islom, ser gulnebblommen ut til å utnytte mer pelagiske fisker, mens islom i større grad tar bunnlevende byttedyr.

Habitatstudier langs norskekysten viser også at gulnebblommen ofte oppholder seg i relativt dypt vann, noe som er konsistent med en diett dominert av pelagiske fiskearter (Byrkjedal et al. 2026).

Gulnebblom hekker i arktiske områder hvor klimaendringer kan påvirke isforhold, hydrologi og tilgjengeligheten av hekkehabitater. Klimaendringer i Arktis vil derfor ha stor betydning for tilgjengeligheten av egnede hekkehabitater.  

I vinterhalvåret er gulnebblom knyttet til kystområdene i nord. Den tilbringer mesteparten av tiden på havoverflaten, og er derfor spesielt sårbar for uhellsutslipp av olje. Bifangst i fiskeredskaper kan også forekomme i trekk- og overvintringsområdene. Utbygging og industriell aktivitet i arktiske områder kan påvirke hekkeområder og næringsområder. Havvind er et nytt, potensielt problem for arten langs norskekysten, både under trekktiden og i overvintringsperioden.

Tilgjengelighet av næring, og da spesielt pelagisk stimfisk og ungfisk, er sannsynligvis en viktig faktor som også påvirker gulnebblom langs norskekysten under trekk og overvintring.