Gulnebblom
Engelsk navn:
Yellow-billed loon
Vitenskapelig navn:
Gavia adamsii
Forfatter:
Sist oppdatert:
Beskrivelse
Gulnebblom er den største av lomartene, og en av de mest karakteristiske artene i slekten Gavia. Den har en kraftig kropp, tykk hals og et stort, lyst gulaktig nebb som ofte virker svakt oppovervendt (Cramp & Simmons 1977; Jonsson & Tysse 1992; Uher-Koch et al. 2020).
I hekkedrakt er fjærdrakten svart og hvit med sjakkmønstret rygg, mens hodet og halsen har en mørk, grønnlig glans ( Uher-Koch et al. 2020). Utenfor hekkesesongen er fjærdrakten mer gråbrun med hvit underside (Cramp & Simmons 1977).
Kroppslengden er vanligvis omtrent 76–97 cm, vingespennet 135–160 cm og kroppsvekten 4–6 kg. Som de andre lomartene er gulnebblommen svært godt tilpasset et liv i vann. Beina er plassert langt bak på kroppen, noe som gir effektiv svømming og dykking, men gjør fuglene lite bevegelige på land.
Arten er en meget dyktig dykker og fanger byttet under vann (Uher-Koch et al. 2020). Arten er nært beslektet med islom Gavia immer, og de to artene har lignende kroppsbygning og levevis.
Relevante lenker:

Rødlistestatus for gulnebblom
Arten har en relativt liten global bestand og lav reproduksjonsrate, noe som gjør den sårbar for økt dødelighet og habitatendringer. I Norge opptrer arten hovedsakelig som sjelden vintergjest langs kysten, særlig i nordlige havområder. Den hekker ikke i landet.
- Ikke vurdert
- Ikke egnet
- Livskraftig
- Datamangel
- Nær truet
- Sårbar
- Sterkt truet
- Kritisk truet
- Regionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
Bestandsstørrelse
Arten har en vid, men fragmentert utbredelse i høyarktiske områder i Nord-Amerika og Eurasia (Uher-Koch et al. 2020). Tilgjengelige data tyder på en relativt stabil bestand, men med usikkerhet (U.S. Fish and Wildlife Service 2014). Den europeiske delen av bestanden er liten og hovedsakelig knyttet til arktiske områder i Russland.
I Norge forekommer arten primært som overvintrende fugl langs kysten, men antallet er lavt sammenlignet med andre lomarter. Majoriteten av bestanden som overvintrer i Atlanterhavet, oppholder seg langs norskekysten i vinterhalvåret.
Internasjonalt
| Område | Estimat | Enhet | Trend | År | Kilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Canada | 8 000 | Individer | Synkende | 1970 – 2021 | Environment and Climate Change Canada & Birds Canada 2024 |
| Globalt | 16 000–32 000 | Individer | Synkende | BirdLife International 2018; BirdLife International 2021 |
Hekkeutbredelse
Gulnebblommen hekker i arktiske tundraområder i Alaska, Canada og Russland (Cramp & Simmons 1977; Uher-Koch et al. 2020). Den foretrekker store, fiskerike innsjøer med stabil vannstand (U.S. Fish and Wildlife Service 2014).
Reirplassen ligger vanligvis nær vannkanten, ofte på små holmer eller lave strandkanter. Arten er territorielt hekkende og forsvarer store territorier i hekkesesongen. Hekkingen starter normalt tidlig på sommeren etter at isen har gått på hekkevannene.
Trekk- og vinterområder
Gulnebblommen er trekkfugl. Etter hekkesesongen forlater fuglene de arktiske hekkeområdene og trekker til marine kystområder (Uher-Koch et al. 2020). De viktigste vinterområdene ligger langs kystene av det nordlige Stillehavet og Nord-Atlanteren.
En mindre del av bestanden overvintrer i nordlige deler av Atlanterhavet, inkludert langs norskekysten. Den forekommer som vintergjest langs norskekysten, særlig i nord (Byrkjedal et al. 2000; Nygård 1994; Lorentsen 2006). Forekomsten av arten i Norge varierer mellom år, og den registreres vanligvis i små antall under vintertrekket.
Uansett overvintrer og trekker majoriteten av fuglene som holder seg i Atlanterhavet langs norskekysten.
Vinterfugltellinger og overvåkingsprogrammer har dokumentert forekomst av gulnebblom i norske kystfarvann gjennom flere tiår (Nygård 1994; Lorentsen 2006).
Bestandsutvikling
Kunnskapen om bestandsutviklingen hos gulnebblom er begrenset, både globalt og regionalt (BirdLife International 2020). Arten anses som relativt stabil, men med betydelig usikkerhet (U.S. Fish and Wildlife Service 2014).
Arten har et stort utbredelsesområde, men bestandene er spredt og ofte vanskelig tilgjengelige for overvåking. Den globale bestanden antas å være stabil eller svakt avtakende, og artens lave reproduksjonsrate gjør den særlig sårbar for økt voksendødelighet.
Demografi
Overlevelse
Gulnebblom har lav reproduksjonsrate og høy voksenoverlevelse (Bird et al. 2020).
Reproduksjon
Arten legger vanligvis to egg, og hekkesuksess varierer mellom år (Cramp & Simmons 1977; U.S. Fish and Wildlife Service 2014, Uher-Koch et al. 2020). Rugingen varer omtrent 27–29 dager, og begge foreldrene deltar i rugearbeidet.
Arten har stor variasjon i ungeproduksjon, delvis på grunn av en hekkefenologi sterkt avgrenset av kort og variabel isfri hekkesesong i de nordlige hekkeområdene. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking, men er avhengige av foreldrene i flere uker før de blir selvstendige.
Næringsvalg
Gulnebblommen er hovedsakelig fiskespisende (Uher-Koch et al. 2020). Den fanger byttet under vann ved dykking, og dietten består i stor grad av fisk, men kan også inkludere krepsdyr og andre marine virvelløse dyr.
Studier av mageinnhold hos fugler samlet langs norskekysten viser at pelagiske fiskearter utgjør en viktig del av dietten. I materialet fra norske vinterområder var sei Pollachius virens et vanlig byttedyr (Byrkjedal et al. 2026).
Sammenlignet med islom, ser gulnebblommen ut til å utnytte mer pelagiske fisker, mens islom i større grad tar bunnlevende byttedyr.
Habitatstudier langs norskekysten viser også at gulnebblommen ofte oppholder seg i relativt dypt vann, noe som er konsistent med en diett dominert av pelagiske fiskearter (Byrkjedal et al. 2026).
Påvirkningsfaktorer og trusler
Gulnebblom hekker i arktiske områder hvor klimaendringer kan påvirke isforhold, hydrologi og tilgjengeligheten av hekkehabitater. Klimaendringer i Arktis vil derfor ha stor betydning for tilgjengeligheten av egnede hekkehabitater.
I vinterhalvåret er gulnebblom knyttet til kystområdene i nord. Den tilbringer mesteparten av tiden på havoverflaten, og er derfor spesielt sårbar for uhellsutslipp av olje. Bifangst i fiskeredskaper kan også forekomme i trekk- og overvintringsområdene. Utbygging og industriell aktivitet i arktiske områder kan påvirke hekkeområder og næringsområder. Havvind er et nytt, potensielt problem for arten langs norskekysten, både under trekktiden og i overvintringsperioden.
Tilgjengelighet av næring, og da spesielt pelagisk stimfisk og ungfisk, er sannsynligvis en viktig faktor som også påvirker gulnebblom langs norskekysten under trekk og overvintring.

Referanser
Billerman, S.M., Keeney, B.K., Rodewald, P.G. & Schulenberg, T.S. (red.). 2020. Birds of the World. Cornell Laboratory of Ornithology.
Bird JP, Martin R, Akçakaya HR, Gilroy J, Burfield IJ, Garnett ST, Symes A, Taylor J, Şekercioğlu ÇH, Butchart SHM. 2020. Generation lengths of the world’s birds and their implications for extinction risk. Conserv Biol. 2020 Oct;34(5):1252-1261. doi: 10.1111/cobi.13486. Epub 2020 May 6. PMID: 32058610.
BirdLife International (2018). Species factsheet: Yellow-billed Loon Gavia adamsii. Downloaded from https://datazone.birdlife.org/species/factsheet/yellow-billed-loon-gavia-adamsii on 10/04/2026
BirdLife International. 2021. Gavia adamsii (Europe assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22697847A166328403. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22697847A166328403.en. Accessed on 17 March 2026.
BirdLife International. 2018. Gavia adamsii. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22697847A132607949. Accessed on 17 March 2026.
Byrkjedal, I., Bratbak, O.F. & Lislevand, T. 2026. Trophic ecology of Yellow-billed Loons (Gavia adamsii) and Common Loons (G. immer) during the non-breeding season. Ornis Norvegica 49.
Byrkjedal, I., Breistøl, A., Mjøs, A.T. & Strann, K.-B. 2000. Winter habitat of white-billed and great northern divers on the coast of Norway. Ornis Norvegica 23: 50–55.
Lorentsen, S-H. 2006. Gulnebblom Gavia adamsii. – In: Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (eds.). Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim, pp 126-127.
Nygård, T. 1994. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for overvintrende vannfugl i Norge 1980–93. NINA Oppdragsmelding 313.
Uher-Koch, B. D., M. R. North, and J. A. Schmutz (2020). Yellow-billed Loon (Gavia adamsii), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.yebloo.01