Rødnebbterne
Engelsk navn:
Arctic tern
Vitenskapelig navn:
Sterna paradisaea
ForfatterE:
Sist oppdatert:
Beskrivelse
Rødnebbterne er en mellomstor terne art som hekker på bakken. De har en slank kropp, lange spisse vinger og dypt kløftet stjert. Den er ca. 34 cm lang med et vingespenn på 80-95 cm og veier 80-120 gram.
Fjærdrakten er gråhvit med hvit strupe og kinn. Voksne fugler i hekkedrakt har lys grå overside, hvit underside, svart hette og røde bein og nebb. De går gjennom en fullstendig myting etter hekkesesongen.
I motsetning til makrellterne som starter mytingen av vingefjær på hekkeplassen myter rødnebbterna alle disse i overvintringsområdet. Denne forskjellen gjør at rødnebbterna mangler kontrast mellom ytre og indre håndsvingfjær noe som er et godt kjennetegn for å skille den fra makrellterne.
Vinterfjærdrakten er mer nedtonet enn hekkedrakten, og hetten på hodet brytes av en tydelig hvit panne og nebb og bein blir mørkere (Hatch et al. 2020).
Relevante lenker:
Rødlistestatus for rødnebbterne
- Ikke vurdert
- Ikke egnet
- Livskraftig
- Datamangel
- Nær truet
- Sårbar
- Sterkt truet
- Kritisk truet
- Regionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
- NEIkke vurdert
- NAIkke egnet
- LCLivskraftig
- DDDatamangel
- NTNær truet
- VUSårbar
- ENSterkt truet
- CRKritisk truet
- RERegionalt utdødd
Bestandsstørrelse
Det europeiske bestandsestimatet er anslått til 1 120 000 – 1 800 000 individer (BirdLife International 2015). De estimerte bestandsstørrelsene har en tendens til å undervurdere den egentlige størrelsen på hekkebestanden, både på grunn av artenes høye mobilitet mellom hekkeplasser og fordi hekkeområdene ofte ligger i avsidesliggende områder som er vanskelig å kartlegge.
Nasjonalt
| Region/område | Estimert antall (par) | År | Referanse |
|---|---|---|---|
| Svalbard | <10 000 | 2014 | Anker-Nilssen et al. 2015 |
| Bjørnøya | <100 | 2014 | Anker-Nilssen et al. 2015 |
| Øvrige områder | <10 000 | 2014 | Anker-Nilssen et al. 2015 |
| Jan Mayen | <1 000 | 2014 | Anker-Nilssen et al. 2015 |
| Fastlandet | 21 354 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Barentshavet | 4 683 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Norskehavet | 13 081 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Nordsjøen | 3 590 | 2024 | SEAPOP 2024 |
| Norge totalt | <32 354 |
Internasjonalt
| Område | Estimat | Enhet | Trend | År | Kilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Canada | 810 000 | Individer | 1970 – 2021 | Environment and Climate Change Canada and Birds Canada 2024 | |
| Danmark | 4 900 | Par | Stabil (kortsiktig, 2004-2015), Synkende (langsiktig, 1980-2015) | 2013 – 2018 | European Commission 2020 |
| England | 6 118 | AON | 2015 – 2021 | Win 2023 | |
| Finland | 67 503–159 434 | Par | Økende (1980-2018) | 2013 – 2018 | European Commission 2020 |
| Færøyene | 7 600 | Par | 2003 | B.Olsen pers comm. as cited in Frederiksen 2010 | |
| Grønland | 65 000 | Par | 2003 | Frederiksen 2010 | |
| Island | 150 000–250 000 | Par | Synkende | 2018 | Frederiksen 2010; Icelandic Institute of Natural History 2023 |
| Nord-Irland (UK) | 800 | AON | 2015 – 2021 | Win 2023 | |
| Republikken Irland | 2 708 | AON | 2015 – 2021 | Win 2023 | |
| Russland | 25 000–30 000 | Par | BirdLife International & European Bird Census Council 2000 | ||
| Skottland | 19 555 | AON | 2015 – 2021 | Win 2023 | |
| Sverige | 38 000–45 000 | Par | Økende (1980-2018) | 2013 – 2018 | European Commission 2020 |
| Wales | 3 978 | AON | 2015 – 2021 | Win 2023 | |
| Globalt | >2 000 000 | Individer | Synkende | 2012 | Wetlands International 2015 |
AON=Apparently Occupied Nests
Hekkeutbredelse
Rødnebbterna har en sirkumpolar utbredelse og hekker i de arktiske og subarktiske områdene av Europa, Asia og Nord-Amerika, så langt sør som Bretagne (Frankrike) i Europa og Massachusetts (USA) i Nord-Amerika (del Hoyo et al 1996). De kan hekke som enkeltpar, men opptrer oftest i kolonier på opptil flere hundre par.
Arten hekker i Norge langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Lenger sør og øst blir arten mer spredt og forekommer bare enkelte steder, blant annet i ytre deler av Oslofjorden.
I Nord-Norge hekker rødnebbterne også i innlandet, ofte i fjellområder. I Sør-Norge er innlandshekking sjeldnere, men den forekommer spesielt fra den nordlige delen av Buskerud og nordøstover mot Femundsmarka og Trøndelag.
Hekkebestanden i innlandet har de siste årene blitt redusert både i Norge og Sverige. På Svalbard og Jan Mayen hekker de vanligvis langs kysten over det meste av øygruppene.
Den hekker på strandavsetninger, på tundra nær sjøen og på øyer og holmer. Arten hekker i åpent terreng der den har god oversikt over rovdyr.
Kolonihekkende rødnebbterner er svært aggressive og angriper inntrengere med full kraft, noe som også gir beskyttelse til andre arter som hekker i nærheten.
Kart: Rødnebbternas hekkeutbredelse i Norge.
Les mer…
Her oppgis våre siste estimater av hekkebestander for denne arten. Vi bruker statistiske utbredelsesmodeller i kombinasjon med tellinger til å beregne hvor fuglene hekker og hvor store hekkebestandene er.
Trekk- og vinterområder
Rødnebbterna er en trans‑ekvatoriell trekkfugl som gjennomfører den lengste kjente trekket av alle arter på jorden (Egevang 2010). Bestanden fra Nord-Atlanterhavsregionen trekker sørover gjennom Atlanterhavet, benytter rasteområder i Nord- og Sør-Atlanteren og Sørishavet, og tilbringer sommeren på den sørlige halvkule i pakkis og åpne farvann rundt Antarktis.
Rødnebbterne viser sesongmessige forskjeller i trekkadferd. Trekkperioden sørover ser ut til å være drevet hovedsakelig av fenologien og fordelingen av næringsrike marine rasteplasser, der ternene stopper ofte for å fylle opp energilagrene (McKnight et al. 2013).
I kontrast bruker ternene sterke medvinder på trekket nordover for å komme raskt tilbake til hekkeområdene, et mønster som trolig er drevet av behovet for å sikre gode hekkeplasser og starte hekkingen så tidlig som mulig (Hromádková et al. 2020). De ankommer typisk hekkeplassene perioden fra slutten av april til mai (Hromádková et al. 2020, Volkov et al. 2017).
Arealbruk i ulike årstider basert på sporingsinformasjon fra individer i utvalgte lokaliteter. Velg hvilke årstider du vil se arealbruken for i øvre venstre hjørne.
Les mer…
Kartet viser kjernetetthetsfordelinger (kernel distributions) lagt over alle tilgjengelige datapunkter for valgt årstid. Disse er basert på individuelle sporingsdata fra hekkende fugler på lokaliteter angitt med sirkler (svart sirkel = informasjon tilgjengelig for høst, vinter og vår; hvit sirkel = informasjon tilgjengelig for sommer).
Økende fargeintensitet på polygonene representerer hhv 25 %, 50 % og 75 % sannsynlighetskonturer for disse funksjonene. Med andre ord viser kartene sannsynligheten for at fugler av denne arten befinner seg i området, basert på de tilgjengelige dataene.
For å zoome: Scroll med musa. For å panorere kartet: Hold inne venstre musknapp og dra. For å endre klodens vinkling: Hold inne høyre musknapp og dra.
Kilde for høst-, vinter- og vår-data er SEATRACK. Kilde for sommerdata er SEAPOP.
Bestandsutvikling
På global skala antas bestanden av rødnebbterne å være synkende. Innenfor Europa viser regionale vurderinger langsiktige nedganger i Island (Petersen et al. 2020), Sverige (SLU Artdatabanken 2026), Danmark ((Moeslund et al. 2019) og Storbritannia (Burnell et al. 2023), mens bestanden i Finland antas å være stabil (Hyvärinen et al. 2019).
I Norge fins det flere indikasjoner at bestanden er i tilbakegang i Rogaland, Vestland, Hordaland og Lofoten mens kolonier sør i Nordland viste markant økning i tidlig 2000 tallet (Stokke et al. 2021). Bestanden på Svalbard antas å være relativt stabil, men det har ikke vært foretatt noen grundig kartlegging av bestanden (Strøm et al. 2021).
Demografi
Rødnebbterne hekker ofte i kolonier av ulik størrelse i åpne habitater. Alder ved første hekking er 2-5 år, mens flertallet starter å hekke når de er 3 år (Cullen 1957). Den legger 1- 2 men noen ganger 3 egg i juni eller juli. Begge partnerne ruger eggene i ca. 21 dager (Eklund 1944, Mallory et al 2017, Hatch et al. 2020). Unger begynner å bli mobile etter mindre enn to dager etter klekking. De er flyvedyktige etter 21–24 dager.
Næringsvalg
Rødnebbterne livnærer seg i hovedsak av småfisk som sildefisk, torskefisk, tobis og lodde, små krepsdyr som amfipoder (særlig i arktiske områder) og insekter (Hatch et al. 2020). De fanger fisk og andre sjødyr i havoverflaten ved å stupe ned i vannet.
Påvirkningsfaktorer og trusler
Rødnebbterne står overfor en kombinasjon av marine og terrestriske trusler, og kombinasjon av disse påvirkningsfaktorene er forskjellig på fastlandet i Norge og på Svalbard.
Menneskelige forstyrrelser og utbygging langs kysten kan redusere hekkesuksessen eller føre til at koloniene blir forlatt (Syrová et al. 2020, Redfern & Steel 2025).
Mink og andre introduserte rovdyr har ført til nedgang i flere områder (Hatch et al. 2020).
Til havs utgjør endringer i byttetilgjengelighet, drevet av klimaendringer og fiskerier, en stor mulig faktor, ettersom reduserte bestander av små pelagiske fisk kan føre til dårlig ungevekst og hyppige hekkesvikt (BirdLife International 2018, Davies et al. 2023).
Referanser
Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
BirdLife International. 2015. European Red List of Birds. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg.
BirdLife International. 2021. Sterna paradisaea (Europe assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22694629A166284438. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22694629A166284438.en. Accessed on 03 February 2026.
BirdLife International. 2018. Sterna paradisaea. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22694629A132065195. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22694629A132065195.en. Accessed on 03 February 2026.
Burnell, D., Perkins, A. J., Newton, S. F., Bolton, M., Tierney, T. D., Dunn, T. E. 2023. Seabirds Count: a census of breeding seabirds in Britain and Ireland (2015-2021). Lynx Nature Books, Barcelona.
Cullen, J. M. «Plumage, age and mortality in the Arctic tern.» Bird Study 4.4 (1957): 197-207.
Davies, J. G., et al. «Seabird abundances projected to decline in response to climate change in Britain and Ireland.» Marine Ecology Progress Series 725 (2023): 121-140.
Eklund, Carl R. «Nesting notes on the Arctic Tern.» The Auk 61.4 (1944): 35.
del Hoyo, J.; Elliott, A.; Sargatal, J. 1996. Handbook of the Birds of the World, vol. 3: Hoatzin to Auks. Lynx Edicions, Barcelona, Spain.
Hatch, J. J., M. Gochfeld, J. Burger, and E. Garcia (2020). Arctic Tern (Sterna paradisaea), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.
Hromádková T, Pavel V, Flousek J, Briedis M (2020) Seasonally specific responses to wind patterns and ocean productivity facilitate the longest animal migration on earth. Mar Ecol Prog Ser 638:1–12. https://doi.org/10.3354/meps13274
Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
Mallory, M.L., Boadway, K.A., Davis, S.E. et al. Breeding biology of Arctic terns (Sterna paradisaea) in the Canadian High Arctic. Polar Biol 40, 1515–1525 (2017). https://doi.org/10.1007/s00300-016-2072-1
McKnight A, Allyn AJ, Duffy DC, Irons DB (2013) “Stepping stone” pattern in Pacific Arctic Tern migration reveals the importance of upwelling areas. Mar Ecol Prog Ser 491:253–264. https://doi.org/10.3354/meps10469
Dansk ornitologisk forening (2026). Danmarks fugle. Havterne (Sterna paradisaea). https://dofbasen.dk/danmarksfugle/art/06160. Nedlastet: 16/03/2026
Morten, Joanne M., et al. «Global warming and arctic terns: Estimating climate change impacts on the world’s longest migration.» Global Change Biology 29.19 (2023): 5596-5614.
Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
Ottosson, U., Wirdheim, A., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Liljebäck, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Ottvall, R., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2025. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. 2. utg. Avium förlag AB.
Redfern, Chris PF, and David Steel. «Nest‐site fidelity of Arctic terns Sterna paradisaea in a managed environment exposed to benign human activity.» Wildlife Biology 2025.4 (2025): e01353.
SLU Artdatabanken (2026). Artfakta: silvertärna (Sterna paradisaea). https://artfakta.se/taxa/102619 Nedlastet: 18.03.2026
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av rødnebbterne Sterna paradisaea for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31925. Nedlastet 06.02.2026
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av rødnebbterne Sterna paradisaea for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31882. Nedlastet 06.02.2026
Strøm, H., Stokke, B.G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T. & Solvang, R. (2021). Fugler Aves – Svalbard. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021 Artsdatabanken, Norge.
Syrová, Michaela, et al. «Responses of nesting Arctic terns (Sterna paradisaea) to disturbance by humans.» Polar Biology 43.5 (2020): 399-407.
Wetlands International. 2026. Waterbird Population Estimates. Available at: https://wpe.wetlands.org. (Accessed: 12/03/2026).
Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Volkov, A. E., Loonen, M. J. J. E., Volkova, E. V., & Denisov, D. A. (2017). New data for Arctic Terns (Sterna paradisaea) migration from White Sea (Onega Peninsula). Ornithologia ,41, 58-68.