Taffeland

I Norge er den ikke vurdert rødlistet siden det ikke finnes en stabil hekkebestand (Shimmings & Øien 2015). Skal en art vurderes på rødlisten i et land må det i utgangspunktet være mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år.

Den europeiske hekkebestanden er estimert til 89 700-151 000 par (BirdLife International 2021). Norge hadde i 2015 en svært liten og fluktuerende hekkebestand på mindre enn 30 individer (Shimmings & Øien 2015). 

Taffelanda hekker i Vest-Europa, østover gjennom Vest-Asia (i bånd ved 40–60° N) til det sørlige sentral-Sibir og Nord-Kina til 120° Ø.

Taffelanda er delvis trekkende, og overvintrer i hovedsak i Vest-Europa, i Nord- og Øst-Afrika, India og Sør- og Øst-Asia. Noen individer kan trekke svært langt, opptil 1 000 km, mens andre overvintrer lokalt nær hekkeområdet.

Fugler som hekker i Danmark, Fennoskandia, Nord-Tyskland, Polen, Baltikum og Russland trekker vestover og sør-vestover til Vest-Europa og Nordvest-Afrika, mens de som overvintrer øst i Middelhavet og Svartehavet kommer fra hekkeområder lenger øst (Carboneras et al. 2020).

Det er anslått at overvintringsbestanden i Nord-Europa har gått ned med 27-32 % par mellom 2009 og 2018 (BirdLife International 2021). I hele Europa antar man at hekkebestanden gikk ned med over 30 % mellom 2004 og 2021, og for hele det vestlige Palearktis på ca. 34 % i perioden 1988–2012, og ca. 35 % i perioden 2008–2018 (Folliot et al. 2018).

I Sverige har bestanden hatt en nedgang på ca. 90 % de siste tre til fire tiår (Ottoson et al. 2025), og i Finland har bestanden også gått tilbake (Lehikoinen et al. 2024). I Danmark synes bestanden å være relativt stabil (Moeslund et al. 2019).

Den norske hekkebestanden ble vurdert som fluktuerende (Shimmings & Øien 2015). Det kan se ut til at antall observasjoner av arten i Norge har avtatt de senere år (Artsobservasjoner 2026).

I Latvia er årlig voksenoverlevelse målt til 65% (Blums et al. 2002).

Taffelanda dykker vanligvis på 1–2,5 meters dyp, men kan også søke næring i overflata eller filtrerer gjørme på land (Carboneras et al. 2020). Den er en altetende dykkand, med en diett av frø, røtter, jordstengler, de vegetative delene av gress, starr og vannplanter samt vannlevende insekter og larver, bløtdyr, krepsdyr, ormer, amfibier og småfisk (Marsden & Bellamy 2000, Kear 2005). Ungene er avhengige av fjærmygg- og vårfluelarver.

Nedgang i bestanden av taffeland i Europa skyldes sannsynligvis overdreven jakt og ødeleggelse av habitater, gjennom eutrofiering som medfører at våtmarker blir planteplankton-dominert med ugjennomsiktig vann, noe som fører til nedgang i bunnflora, som taffelanda er avhengig av. Taffelanda er følsom for forstyrrelser i hekkesesongen (BirdLife International 2021, Carboneras et al. 2020).