Habitatbruk for hekkende sjøfugl
Sporing av sjøfuglenes bevegelser på fin skala ved hjelp av GPS-loggere gir unik innsikt i hvordan sjøfuglene bruker havområdene rundt koloniene.
Denne Kernel-applikasjonen viser hvilke områder voksne, hekkende sjøfugler av ulike arter oppsøker mest gjennom hekkeperioden. Du kan velge opptil fem ulike kombinasjoner av art, koloni og år ved å trykke på de ulike fargeboblene under «Layer selection». Deretter kan du velge hvilke av disse som skal vises i kartet ved å huke av i boksene for de ulike fargene. For mer informasjon, klikk på spørsmålstegnet og les teksten nedenfor applikasjonsvinduet.
Datagrunnlag og fremstilling
Applikasjonen er basert på GPS-sporingsdata samlet i regi av SEAPOP. Fuglene som har blitt sporet er voksne, hekkende individer, og de fleste av dem har blitt sporet i ungeperioden, altså etter at eggene deres har klekket.
SEAPOP benytter en rekke ulike GPS-loggere, og valget av modell avhenger av art, forskningsspørsmål og koloniens tilgjengelighet. GPS-loggerne festes til stjerten eller ryggen på fuglene ved hjelp av tape, strips og/eller lim, og de blir tatt av (eller løsner av seg selv) etter en tid, vanligvis innen noen få dager eller uker.
I applikasjonen viser vi 25%, 50% og 75% kernel-tetthet i ulik fargeintensitet, der 25% kernel-tetthet vises med mørkest farge og 75% med lysest. Kernel-ene reflekterer hvor stor andel av GPS-punktene som ligger innenfor et gitt areal.
For eksempel viser 50% kernel-tetthet hvor 50% av alle GPS-sporingspunkter utenfor kolonien lå. Mer intense farger i applikasjonen reflekterer mer intens bruk av områder. Applikasjonen er begrenset til hekkende individer i hekkeperioden, altså om sommeren. Hvis du er interessert i hvor sjøfuglene oppholder seg utenfor sommersesongen, sjekk SEATRACKs Distribution app.
Hva forteller kernel-applikasjonen?
Denne applikasjonen gir verdifull informasjon om habitatbruken til forskjellige sjøfuglarter utenfor koloniene, og hvordan habitatbruk varierer mellom kolonier og år. Fuglene bruker disse habitatene først og fremst til næringssøk – enten til å livnære seg selv, eller for å finne maten til ungene. Helt konkret kan du i denne applikasjonen se f.eks. hvor lunde fra Runde drar for å finne maten sin, og at disse områdene varierer mellom årene. Du kan se at krykkje bruker større områder til næringssøk enn toppskarv. Det blir tydelig hvilke områder som er viktige for de forskjellige sjøfuglartene.
Men husk: Vi har ikke sporet alle arter i alle norske kolonier. Hvis du altså finner et område som ifølge applikasjonen er «tomt» for fugl, så betyr det ikke nødvendigvis at dette området ikke er viktig for sjøfuglene. Forklaringen kan være at det ikke finnes GPS-sporingsdata fra koloniene i nærheten.
Fuglene i de fleste koloniene ble sporet i perioden mens de hadde unge, og man må ta høyde for at habitatbruk kan være annerledes mens de ruger på egg, hvis hekkingen mislykkes, og når ungene har blitt flygedyktige.
Hva kan dataene brukes til videre?
Data fra GPS-sporing av hekkende sjøfugler gjør det mulig å kartlegge i detalj hvilke områder som er viktigst for sentrale aktiviteter når fuglene er borte fra reiret, som næringssøk (vist i appen ovenfor), men også hvile og fjærstell. GPS-data gjør det også mulig å beregne fuglenes tidsbudsjett og energiforbruk.
Et hovedmål er å undersøke de romlige bevegelsesmønstrene deres både innenfor og mellom hekkesesonger, og hvordan disse kan forklare viktige parametere som diett, ungevekst og hekkesuksess. Ved å sammenligne samme type informasjon fra ulike lokaliteter og arter kan vi på et mer generelt nivå forklare hvilke miljøfaktorer som i størst grad påvirker sjøfuglenes utbredelse rundt koloniene, og hvordan disse faktorene påvirker produktiviteten deres.
GPS-sporing gir dermed ikke bare svært viktig kunnskap som kan brukes i en rekke forvaltningssammenhenger, men bidrar også til en mer grunnleggende økologisk forståelse av hvordan sjøfugler utnytter områdene rundt koloniene, og hvordan dette varierer over tid. Dette tilfører viktige brikker til det store puslespillet om hva som er de viktigste truslene mot sjøfuglbestandene i norske havområder.

Illustrasjon © Tycho Anker-Nilssen.