Fra nesten utryddet til ny normal: Havørnbestanden i Nord-Europa møter nye begrensninger

Etter flere tiår med sterk vekst er havørna ikke lenger først og fremst begrenset av menneskelig forfølgelse. En nylig publisert studie i Oikos viser at antall havørn har økt betydelig – både regionalt, nasjonalt og i Europa – siden 1960-tallet og frem til i dag. Den senere utviklingen er preget av fortsatt vekst, men i et lavere tempo. Dette skyldes først og fremst bestandsregulering, men klimaendringer har også en negativ påvirkning.

Havørnas bemerkelsesverdige tilbakekomst

Havørn (Haliaeetus albicilla) var gjennom store deler av 1900-tallet nær utryddelse i store deler av Europa. Langvarig forfølgelse, miljøgifter og andre menneskeskapte påvirkninger førte til kraftig bestandsnedgang, og flere lokale bestander ble utryddet som en følge av dette. Etter økt vern på 1950- og 1960-tallet begynte bestandene gradvis å ta seg opp igjen, med særlig sterk vekst fra 1970-tallet og fram mot årtusenskiftet.

– I Nord-Norge holdt havørna stand bedre enn mange andre steder, men også her har bestanden vokst betydelig etter fredningen, sier Bård-Jørgen Bårdsen, som er forsker og en av forfatterne bak en nylig publisert studie av havørn.

Sammen med to kolleger i NINA har han benyttet ulike typer data for å beskrive bestandsutviklingen over store geografiske områder og samtidig undersøke mekanismene bak veksten i havørnbestanden i Steigen, som var et kjerneområde for arten da studien startet.

Lang tidsserie med unike muligheter

Forskerne tok i bruk langtidsovervåking av hekkesuksess, observasjoner fra Artsdatabanken, litteraturstudier av tidligere publiserte data fra Norge og Europa, samt statistiske verktøy. De undersøkte hvordan bestandsvekst og reproduksjon ble påvirket av både bestandsstørrelse og klimatiske forhold. Særlig fokuserte de på sammenhengen mellom bestanden og vinterens havoverflatetemperatur (sea surface temperature, SST), som har økt gjennom studieperioden.

Studien målte blant annet utviklingen i antall hekkende par, andelen vellykkede hekkinger og antall unger produsert per reir. Forskerne brukte statistiske modeller for å vurdere effekten av både bestandsstørrelse og temperaturforhold, inkludert forsinkede klimaeffekter som først viser seg ett eller to år senere.

Bestandsveksten bremses av tetthetsavhengighet

Det viktigste funnet var at bestanden nå viser tydelige tegn til negativ tetthetsavhengighet. Dette betyr at vekstraten avtar når bestanden blir større.

– Når flere havørner konkurrerer om territorier, næring og hekkeplasser, blir det vanskeligere for bestanden å fortsette å vokse like raskt som tidligere, forklarer forsker og medforfatter Jan Ove Bustnes.

Resultatene tyder dermed på at havørnbestanden i området har gått fra en fase med rask eksponentiell vekst til en fase der naturlige reguleringsmekanismer spiller en stadig større rolle.

Klima påvirker reproduksjonen

Studien viste også at klima påvirker havørnenes hekkesuksess. Høyere vintertemperaturer i havet hadde negative effekter på reproduksjonen, særlig på andelen vellykkede reir og antall produserte unger. Effektene opptrådte ofte med en tidsforsinkelse på ett eller to år, og var sterkest ved de høyeste temperaturene og i de største bestandene.

– Dette kan skyldes at klimaendringer påvirker tilgangen på byttedyr og dermed næringsgrunnlaget for havørnene, selv om de underliggende mekanismene ikke er fullt ut kartlagt, forteller Bårdsen.

Fra tidligere studier vet vi at havoppvarming også truer sjøfugl, som er byttedyr for havørna.

Viktige konsekvenser for forvaltningen

Studien viser at havørnenes utfordringer har endret karakter. Der de tidligere først og fremst var truet av direkte menneskelig påvirkning, ser bestanden nå ut til å bli naturlig regulert av territorie- og næringsbegrensninger, samtidig som klimaendringene skaper nye utfordringer.

– For forskere og forvaltningsmyndigheter betyr dette at framtidige bestandsprognoser må ta hensyn til både tetthetsavhengighet og klimaeffekter. Det blir særlig viktig å få bedre kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker næringstilgangen og hvilke lokale forhold som styrer utviklingen i ulike regioner, sier Bård-Jørgen Bårdsen.

Studien illustrerer dermed hvordan en av Europas store bevaringssuksesser har gått inn i en ny fase: Havørna har kommet tilbake fra randen av utryddelse, men står nå overfor de økologiske begrensningene som følger med en stor og etablert bestand.

Trussel mot sjøfugl

Havørn kan påvirke sjøfugl både direkte og indirekte. Når ørna oppsøker hekkekolonier, kan sjøfuglene bli skremt fra reirene, slik at måker og kråkefugler lettere tar egg og unger. Studier fra blant annet Østersjøen og Nord-Norge knytter økt havørnaktivitet til lavere hekkesuksess hos lomvi (Uria aalge), krykkje (Rissa tridactyla), ærfugl (Somateria mollissima), havsule (Morus bassanus) og storskarv (Phalacrocorax carbo). Effekten kan være særlig stor i år med dårlig mattilgang eller andre belastninger.

Samtidig er det vanskelig å fastslå hvor stor betydning havørna har for sjøfuglbestandene totalt. Havørna er en generalist som spiser både fugl, fisk og pattedyr, og det mangler nyere kunnskap om både dietten og byttedyrbestandene. Forskningen peker likevel på at havørn kan forsterke presset på allerede sårbare sjøfuglkolonier.

Les hele artikkelen:

• From the brink of extinction to regulation: northern Europe’s white-tailed eagles now face density dependence and climate constraints after rapid population growth