Fuglefjellene under press

Sjøfugler og egg har i flere tusen år stått på vår meny. Etter hvert som kunnskap og teknologi utviklet seg ble presset på sjøfuglene større, og i enkelte områder har overbeskatning ført til lokale utryddelser av arter. Fra 1937 ble kommersiell eggsanking og jakt nær land forbudt. Utilsiktet bifangst i fiskeredskaper var også et stort problem. Store alkefugler var mest utsatt, og i 1970- og 80 årene druknet titusenvis av alke, lomvi og lunde hvert år, i all hovedsak i drivgarn. På slutten av 80-tallet ble bruk av drivgarn for laks og bruk av laksenot under kolonier forbudt.

En annen faktor som påvirker sjøfuglbestandene er tilgjengelighet av mat, hovedsakelig små fettrik stimfisk som tobis, lodde, brisling og de yngste årsklassene av sild. Dette er også arter som er viktige for kommersielle fiskerier, og som næring til større fisk. Kollapsen av sild på 50- og 60-tallet, og av lodde på slutten av 80-tallet, førte til bestandsnedgang for blant annet lunde, lomvi og krykkje. Næringsgrunnlaget til sjøfugl påvirkes også av klima. Hvis den optimale mattilgangen, i hekkesesongen, er forsinket på grunn av lav temperatur, endrede strømforhold eller lignende, vil fuglene slite. De voksne kan ikke justere hekketidspunkt eller leteinnsats mye uten at det vil gå ut over hekkesuksess, kroppskondisjon og overlevelse. Også miljøgifter og forurensning påvirker sjøfuglbestandene, miljøgifter kan påvirke fuglenes hormoner, immunforsvar, reproduksjon, overlevelse og adferd i negativ retning.

Les artikkelen:

• Fuglefjellene under press

Det er hevet over enhver tvil at norske sjøfugler lenge har vært under betydelig press. Både klima, fiskerier, forurensninger, forstyrrelser og tap av leveområder har bidratt og vil fortsette å bidra i framtiden. Viktige påvirkninger i dag er endringer i økosystemer og påfølgende uforutsigbare endringer i næringsgrunnlaget.

Kontaktperson: Rob Barrett, Tromsø Museum