Alkekongene på Bjørnøya: hvor finner de maten?
Alkekonger på leting etter mat begrenses av sitt behov for å returnere til kolonien, noe som gjør hekking innenfor en kostnadseffektiv avstand fra næringsområdene svært viktig for en vellykket hekkesesong. I et nylig publisert studium viser forskere hvordan alkekonger som hekker på Bjørnøya optimaliserer næringssøk ved å benytte ulike habitat.
Alkekongen jakter hovedsakelig på store, energirike zooplankton som Calanus glacialis, en art som er assosiert med kalde, arktiske vannmasser. Alternativt spiser alkekongen den boreale Calanus finmarchicus som finnes i varmere vann og som gir et noe lavere energiutbytte.
Les artikkelen:
Alkekonger fra Bjørnøya viste seg å furasjere hovedsakelig i relativt varme vannmasser, som er optimalt for boreale zooplankton, og de foretrakk grunt vann med høyere konsentrasjoner av klorofyll a. Det betyr at de tvinges til å lete etter favorittføden C. glacialis blant store mengder C. finmarchicus. Et annet hovedfunn var at alkekongene gjorde både korte og lange furasjeringsturer. Under de korte turene brukte de trolig tid på å lete etter C. glacialis. De lengre turene ble trolig benyttet til næringssøk i kaldere vannmasser lengre unna, hvor det er rikelig med arktisk zooplankton. Studiet bekrefter at alkekonger som hekker på Bjørnøya justerer furasjeringsadferden og dermed er i stand til å tolerere flere miljømessige forhold, uten konsekvenser for reproduksjon. Til dags dato har observerte endringer i marine miljøer ikke hatt konsekvenser for alkekongens evne til å fôre unger med energirik zooplankton.
Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt