Skånsom metode for kjønnsbestemmelse av ismåke
Ismåken er en arktisk, sjelden og rødlistet art som holder seg til havisen gjennom hele året. En nøyaktig metode for å identifisere individers kjønn er nødvendig for å øke forståelsen av artens livshistorie og bestandsdynamikk. Nå viser et studium at det finnes gode alternativer til blodprøvetaking for å bestemme kjønn hos ismåke.
Å kjønnsbestemme ismåker visuelt i felt har vist seg å være vanskelig, da det ikke er noen synlige forskjeller mellom kjønnene, slik som fargenyanser eller tegninger i fjærdrakten. En gruppe forskere har nå undersøkt både molekylære metoder og morfologiske analyser for kjønnsbestemmelse av ismåke.
Molekylær kjønnsbestemmelse har høyest nøyaktighet, og blod og fjær er hovedsakelig benyttet for å trekke ut DNA hos fuglearter uten synlige morfologiske forskjeller. Metoden krever enten en blod- eller fjærprøve, noe som forutsetter tillatelser og opplæring av de som skal ta prøven. Derfor er metoden både tidkrevende og kostbar. DNA fra munnhulen innhentet ved hjelp av vattpinner er derimot en mer hensynsfull metode. Kjønnsbestemmelse ved hjelp av morfologiske karakteristikker, som for eksempel nebbhøyde og hodelengde, viser seg også være en enkel og effektiv metode for arter hvor det ikke er andre og mer synlige forskjeller mellom kjønnene.
Les artikkelen:
Molekylær kjønnsbestemmelse viste seg å være meget effektiv ved bruk av DNA fra muskler, blod og munnhulen hos både voksne og unge ismåker. Diskriminasjonsanalyser basert på morfologiske variabler var også svært effektiv for kjønnsbestemmelse. Morfologiske analyser fra Grønland, Svalbard og Russland avslørte at hanner var større enn hunner for alle morfometriske målinger. Studiet avdekket altså at kjønn hos ismåke kan identifiseres på flere ulike måter, og dette er et viktig funn for forskere som arbeider med denne sensitive arten. Et annet, og minst like interessant, resultat fra studiet var at kjønnsratioen hos ismåke ser ut til å være forskjøvet mot hanner i alle de tre regionene prøvematerialet var hentet fra.
Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt
Foto: Hallvard Strøm