Derfor er nesten alle norske fuglefjell i Nord-Norge
Nitti prosent av de norske fuglefjellene befinner seg fra Lofoten og nordover, og slik har det nok vært i svært lang tid. Hvorfor er det så få slike kolonier lenger sør? Forskere fra flere institusjoner har samarbeidet om et studium som forklarer sammenhengen mellom fiskelarvenes drift i havet og sjøfuglkolonienes plassering langs kysten.
Sjøfugl er i stor grad filopatriske – de kommer tilbake til samme sted år etter år for å reprodusere. Hos flere arter er det vanlig å hekke sammen i tette kolonier, og tilgangen på mat bestemmer naturligvis i stor grad hvor slike fuglekolonier befinner seg. Men langs kysten vår finner vi mange områder som er uten fuglekolonier selv om der er nok av både fisk og egnede klippevegger. En stor gruppe forskere, derav flere med tilknytning til SEAPOP, har samarbeidet i et prosjekt med sikte på å avdekke den bakenforliggende dynamikken som bestemmer næringstilgangen for fuglene langs kysten, og som i sin tur kan forklare hvorfor de fleste fuglekoloniene finnes i Nord-Norge. Forskerne publiserte sine resultater i mai 2016, og de pekte på tre avgjørende faktorer for fuglefjellenes plassering: den norske kyststrømmen, driften av fiskelarver og utformingen av norskekysten.
Les hele artikkelen:
Kart: Sandvik et al. 2016: Modelled drift patterns of fish larvae link coastal morphology to seabird colony distribution
Torsk og sild gyter langs kjente gytegrunner fra mørekysten og nordover, og havstrømmer frakter deretter fiskelarvene nordover mot Barentshavet. På sin vei nordover langs kontinentalsokkelen passerer kyststrømmen bukter, odder og grunner som gjør at det dannes virvler. Virvlene legger seg i ro over bankstrukturer, og her hoper fiskelarvene seg opp. Det er altså topografien på kontinentalsokkelen og kystlinjen som bestemmer variasjonen i konsentrasjon av fiskelarver. Der konsentrasjonen er størst – og mest stabil – vil det også være store mengder fisk som beiter på larvene, og denne fisken blir i sin tur viktig føde for sjøfugl. Fuglene slår seg helst ned der det er kortest mulig vei til de mest pålitelige furasjeringsområdene, og sammenhengen mellom fuglefjell og konsentrasjon av fiskelarver blir dermed åpenbar. Ser man utelukkende på torskelarver er det gyteplassene i Lofoten som har størst betydning for plasseringen av fuglefjell, noe som understreker verdien av Lofoten og Vesterålen som livsgrunnlag for sjøfuglkoloniene nordover langs kysten.
Kontaktperson: Kjell Einar Erikstad, NINA