Jo lenger nord, dess senere hekking

Data fra SEAPOPs nettverk av sjøfuglkolonier langs norskekysten og på Svalbard viser at hekketidspunkt for ulike arter varierer mye, og det er flere mekanismer som styrer timingen.

Sjøfuglers hekketidspunkt har vist seg å være fleksibelt for individer som lever i variable miljøer, men endringer i timingen kan lett få negative konsekvenser. Hvis fuglene responderer på signaler utenfor det marine miljøet eller begrenses av andre forhold, som for eksempel tilgang til snøfrie hekkeplasser, øker sjansen for at det blir ubalanse mellom deres ressursbehov og næringstilgang. Til tross for viktigheten av å forstå hvordan ulike arter vil reagere på klimaendringer, har vi ennå lite kunnskap om hvilke signaler som igangsetter hekkingen hos sjøfugl. Det er også uklart i hvilken grad viktige koblinger mellom ulike nivå i næringskjeden kan brytes fordi artene kan ha ulike fenologiske responser på miljøendringene.

I et studium publisert i 2016 brukte forskere data fra SEAPOPs nettverk av sjøfuglkolonier langs norskekysten og på Svalbard til å avdekke variasjoner i hekketidspunkt for lomvi, polarlomvi, krykkje og lunde. Koloniene dekker en omfattende breddegradsgradient (65–79° N), og resultatene antyder at flere mekanismer er med på å styre timingen for hekking i dette svært sesongpregede miljøet, trolig på ulik måte for de ulike artene.

Les hele artikkelen:

Later at higher latitudes: large-scale variability in seabird breeding timing and synchronicity

Individuelle klekketidspunkt varierte fra 8. mai til 3. august, med en betydelig variasjon mellom arter og breddegrad. For hver breddegrad nordover ble klekkedato forskjøvet med gjennomsnittlig 1.7 dager for lunde, 2.3 dager for krykkje og 1.9 dager for lomvi, mens det ikke var noen tilsvarende trend i materialet for polarlomvi. For krykkje økte synkroniteten i klekkingen nordover, slik en kan forvente som resultat av kortere sesong for hekking. Lomviartene var generelt synkrone i alle kolonier, noe som bl.a. vil redusere predasjonsrisikoen for ungene når de forlater kolonien.

Denne storskala sammenligningen er ett viktig steg for å øke kunnskapen om romlig variasjon i ulike sjøfuglers fenologi.

Kontaktperson: Tycho Anker-Nilssen, NINA