Et flerårig forskningsprosjekt har avdekket at nivåene av miljøgifter i blodet hos hekkende krykkjer på Svalbard varierer i et årvisst mønster. Mye tyder på at fuglene får i seg giftstoffer i overvintringsområdene, men at virkningen av dem først gjør seg gjeldende utover i hekkesesongen.

Miljøgifter er giftige stoffer vi mennesker slipper ut i naturen, og som ofte brytes ned veldig sakte. Vi sliter for eksempel enda med stoffer som ble forbudt for flere tiår siden (DDT, PCB, med flere). Felles for mange av disse stoffene er at de bindes i fettvev i ulike deler av kroppen. Hos arktiske dyr som lagrer mye fett vil stoffene deponeres i fettlagrene og være relativt harmløse så lenge de ligger der. Men når fettet forbrennes frigjøres stoffene til blodet slik at de kommer i kontakt med følsomme organer som hjerne, lever og nyrer der de kan gjøre skade. I dette studiet har forfatterne sett på hva som styrer miljøgiftnivåene i blodet hos krykkje på Svalbard i hekketida. Ved å ta blodprøver før egglegging, i rugetida og i ungetida over fem år har de påvist hvordan nivåene av PCB og DDT varierer mellom og innen hekkesesongene for krykkje.

Les hele artikkelen:

Det viste seg blant annet at nivåene av PCB i blodet økte med 2.5 ganger fra fuglene ankom kolonien i april til de hadde fått unger. Dette skyldes hovedsakelig at kroppsvekten går ned som følge av fettforbrenning utover hekkesesongen, og da frigjøres miljøgiftene til blodet. Det ble også påvist at hunner hadde tilsvarende nivåer av miljøgifter som hannene før egglegging, men lavere etterpå. Med andre ord de er i stand til å kvitte seg med en betydelig del av giftstoffene gjennom egglegging. Forskerne fant også ut at det er et mønster i blodnivåene av miljøgiftene gjennom hekkesesongen som gjentar seg fra år til år.

Kontaktperson: Jan Ove Bustnes, NINA

Krykkjene forbrenner mye kroppsfett for å finne nok mat til ungene, og dermed frigjøres skadelige giftstoffer som er bundet til fettet i kroppen.
Foto: Céline Clément Chastel