Utilsiktet bifangst i bunngarn og line anslås å ta livet av mellom 4 000 og 40 000 sjøfugl årlig, og lomvi og havhest er blant artene som rammes oftest. Det slås fast i et temahefte Norsk institutt for naturforskning (NINA) har produsert i som del av et eget prosjekt for å kartlegge omfanget av bifangst.

Internasjonalt har utilsiktet fangst av sjøfugl i fiskeredskaper hatt oppmerksomhet i mange år. Konflikten mellom albatrosser og linefiske på den sørlige halvkule har hatt størst oppmerksomhet, men nå har også norske myndigheter økt fokus på dette problemet. Selv om bifangst ikke regnes blant hovedårsakene til nedgangen i sjøfuglbestandene våre, er det viktig å lære mer om hvilken effekt denne dødelighetsfaktoren har. Gjennom et eget prosjekt om slik bifangst har forskere ved NINA studert bifangst i garn- og linefisket langs norskekysten fra 2008 til 2015, og en del av funnene fra prosjektet er nå publisert i et temahefte.

Les temaheftet:

Omfanget av bifangst påvirkes i ulik grad av flere faktorer, heriblant fiskeinnsats, -metoder og reguleringer, sjøfuglenes antall, tetthet og kondisjon, samt klima, vær og vind. Data som dekker perioden 2006-2014 indikerer at mellom 4 000 og 40 000 sjøfugl omkommer årlig i det norske bunngarnfisket. Av sjøfuglartene som rammes er det lomvi og havhest om dominerer i antall, og risikoen for bifangst øker dramatisk hvis garnene settes grunnere enn 50 meters dyp, særlig i Nord-Troms og Finnmark. I linefisket etter blåkveite er det beregnet at 200-600 sjøfugl omkom ved bifangst i perioden 2012-2014, og de fleste av disse var havhest. Bifangstprosjektet ved NINA er det første i sitt slag i Norge, og forskerne peker på bruk av skremmeline og svivelkrok som viktige forebyggende tiltak i linefisket, samt minstedyp og områdemessige reguleringer for bunngarnfisket.

Kontaktperson: Tycho Anker-Nilssen, NINA

Denne teisten druknet i et garn satt for å fange rognkjeks.
Foto: Kirstin Fangel, NINA