Life on the edge: Ismåken – en truet havisspesialist
I løpet av de siste tiårene har det vært en dramatisk nedgang i havis, både i tykkelse og utstrekning, og mange arktiske arter – inkludert ismåken – trues av denne endringen. Ismåken er en av få isavhengige sjøfuglarter, og den er i tillegg truet og rødlistet i alle land hvor den hekker.
En bedre forståelse av hvordan iskanten og iskonsentrasjon påvirker utbredelsen av ismåke er derfor en forutsetning for å iverksette forvaltningstiltak. Fra 2007 til 2013 undersøkte forskere bevegelsene til 104 ismåker fra Canada, Grønland, Svalbard og Russland ved hjelp av satelittsendere.
Det viste seg at 75 % av ismåkenes posisjoner befant seg nærmere enn 100 km fra iskanten. Ismåken varierte sin utbredelse i forhold til iskonsentrasjon gjennom året, med mer en 80 % av posisjonene ved høy iskonsentrasjon fra mai til september, og mindre enn 50 % under trekket og i vintersesongen. Den beste modellen for å forklare ismåkens avstand til iskanten inkluderer iskonsentrasjon innenfor 10 km, måned og avstand til hekkekoloni.
Les artikkelen:
På grunn av den sterke koblingen mellom ismåken, iskant og iskonsentrasjon, er det lite trolig at ismåkens status vil forbedre seg under de rådende forhold med redusert utbredelse av havis. Nedgangen i havis fører også til at nye områder blir tilgjengelig for menneskelig aktivitet, noe som igjen øker faren for bl. a forurensning og forstyrrelse i områder som er spesielt viktige for ismåken.
Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt
Foto: Hallvard Strøm