Den truede ismåken livnærer seg på krepsdyr og fisk, men også på kjøtt og spekk fra kadavre, og den er således en av sjøfuglartene høyt i næringskjeden i Arktis. Et nyere studium viser hvordan konsentrasjonen av miljøgifter i kroppen hos ismåker henger sammen med deres valg av byttedyr og hvor de finner maten.

Økende temperaturer og medfølgende issmelting vil trolig øke forekomsten av miljøgifter i arktiske næringsnett på grunn av forandring i miljøgiftenes transportveier. Miljøgiftene er som regel lite nedbrytbare, og de akkumuleres i næringskjeden. De samles derfor i spesielt høye nivåer i dyrene øverst i næringskjeden, som f.eks. i enkelte sjøfugler, hvor miljøgiftene kan redusere overlevelse og levealder. Ismåken, som oppholder seg i isfylte farvann året rundt, er særlig sårbar for økende forekomst av miljøgifter i maten på grunn av allerede høye nivåer, samt stress på grunn av habitatendringer. I denne studien har forskere undersøkt om næringsvalg hos ismåke påvirker mengden av tungt nedbrytbare miljøgifter som DDE, PCB og PFOS i blod hos ismåker fra Barentsøya, Svalbard. Det ble funnet at jo høyere posisjon byttedyrene deres har i næringskjeden (f.eks. fisk versus skalldyr), og jo mer fuglene utnytter kystnære byttedyr, desto høyere er konsentrasjonene av miljøgifter i blodet.

Les hele artikkelen:

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Ismåker oppsøker ofte kadavre etter sel som isbjørn har fanget. Denne fuglen er ringmerket.
Foto: Vegard Bang Fjeldheim