Migrasjonsstrategi kan avgjøre klimaets effekt på ærfugl
Ved å studere tre ulike populasjoner av ærfugl har forskere nå vist at værforhold i overvintringsområdene påvirker fuglenes overlevelse. Det eksisterer imidlertid ulike årsakssammenhenger og ulike grader av påvirkning, ikke bare mellom bestander, men også mellom individer innad i en bestand.
Å finne svar på hvordan ville dyrebestander responderer på klimaforandringer i vår tid er av stor betydning for forskere og forvaltere. Men man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner for arter uten å ha undersøkt for interne variasjoner, noe som er godt demonstrert i et fransk-norsk-kanadisk studium som nylig ble publisert. Forskerne tok for seg ærfugl-hunner fra to arktiske kolonier i henholdsvis Canada og på Svalbard, samt en subarktisk bestand på kysten av Nord-Norge, for å finne ut om ulike migrasjonsstrategier mellom og innad i bestandene ville medføre tilsvarende variasjon i overlevelse under påvirkning av vekslende klimatiske vinterforhold. De tre bestandene som ble undersøkt overvintrer på ulike steder og opplever svært ulikt vinterklima, som i dette studiet ble representert av den nordatlantiske oscillasjonen (NAO).
Les hele artikkelen:
De to arktiske populasjonene (fra Canada og Svalbard), som trekker sørover fra sine respektive hekkeområder om høsten, var direkte påvirket av vinterklimaet (NAO). For den subarktiske bestanden (fra Nord-Norge), som holder seg nær hekkekolonien også om vinteren, fant man også en effekt av NAO, men med en 2-3-årig forsinkelse. Dessuten ble det klart at det innad i den kanadiske bestanden varierte hvilken grad av betydning NAO hadde for overlevelsesraten (individuell heterogenitet). En sannsynlig forklaring på denne interne variasjonen er at bestanden består av to grupper som overvintrer i ulike områder – den ene langs sydvestkysten av Grønland, og den andre langs sydøstkysten av Canada.
Kontaktperson: Sébastien Descamps, Norsk Polarinstitutt
Foto: Sébastien Descamps