Storjo viser fleksibilitet i beiteatferd

Det finnes mange beitestrategier hos sjøfugl, og disse er styrt av ulike faktorer som alder, kjønn, reproduktiv status, individuell spesialisering og miljøforhold. Beitestrategier kan endre seg innen en enkel hekkesesong som en respons på å tilfredsstille ulik energi- og tidskrav gjennom sesongen og endringer i tilgjengeligheten av byttedyr. Individuell spesialisering kan også sees gjennom trofasthet til beiteområde, aktivitet på sjøen og spesifikt valg av byttedyr.

I dette studiet så forskerne nærmere på beitestrategier hos storjo Stercorarius skua på Bjørnøya. Storjokolonien på Bjørnøya er en av de nordligste og den største i Barentshavet. Storjoen er en generalist som utnytter et stort spekter av byttedyr. Den kan fange fisk ved havoverflaten, stjele bytte fra andre sjøfugler, spise andre sjøfugler eller ta fiskeavfall fra fiskebåter. Forskerne brukte GPS-loggere til å se på hvilke faktorer som kunne påvirke hvor langt de fløy fra kolonien, den totale distansen og varigheten av beiteturer, og gjennom det fastslå ulik individuell beiteatferd.

Les hele artikkelen:

• Flexibility of foraging strategies of the great skua Stercorarius skua breeding in the largest colony in the Barents Sea region

Studiet viser at individuell spesialisering hadde størst effekt på beiteturene til storjoene som hekker på Bjørnøya. De identifiserte tre hovedstrategiene var: på jakt etter andre sjøfugl, på jakt etter føde på havet og en mer generaliststrategi som blandet de to. Majoriteten av storjoene som ble fulgt gjennom hekkesesongen var av dem som fanget byttet på havet gjennom enten å fange fisk og/eller fiskeavfall fra fiskebåter eller stjele mat fra andre sjøfugler.

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norwegian Polar Institute