Lysloggere og stabile isotoper bidrar til å kartlegge myteområder

Sjøfugl, som alle andre fugler, er nødt til å felle fjærene sine i løpet av en sesong, og de fleste sjøfugl gjør dette utenfor hekkesesongen når de er til sjøs. Fjærfelling er en veldig energikrevende prosess, noe som gjør at dødeligheten blant fuglene kan være høy. Under fjærfellingen mister alkefuglene evnen til å fly, og dette gjør dem meget sensitive overfor miljøforandringer. Det er derfor viktig å øke kunnskapen rundt alkefuglenes romlige og trofiske økologi knyttet til denne prosessen. I dette studiet benyttet forskerne både data fra lysloggere og fra analyser av stabile isotoper. Ved å bruke en kombinasjon av disse to datatypene fikk de muligheten til å identifisere artsspesifikke beiteområder og individuell trofisk variabilitet under fjærfellingen hos tre alkefuglpopulasjoner – lomvi, alke og lunde – som hekker på Isle of May i Skottland.

Les hele artikkelen:

• Moult location and diet of auks in the North Sea, inferred from coupled light-based and isotope-based geolocation

Studiet viser at artene befinner seg i ulike beiteområder under fjærfellingen, men resultatene varierte også med typen fjær de stabile isotopene var hentet fra. Lunden oppholder seg mest trolig utenfor østkysten av Skottland, alken langs østkysten av England og i den sørlige delen av Nordsjøen, mens lomvien gjennomfører fjærfellingen sør i Nordsjøen.