Sjøfuglenes utbredelse og diett under fjærfelling er ukjent. Et nytt studie bruker lysloggere og stabile isotoper i fjær for å kartlegge utbredelse og diett hos lomvi, alke og lunde under fjærfellingen.

Sjøfugl, som alle andre fugler, er nødt til å felle fjærene sine i løpet av en sesong, og de fleste sjøfugl gjør dette utenfor hekkesesongen når de er til sjøs. Fjærfelling er en veldig energikrevende prosess, noe som gjør at dødeligheten blant fuglene kan være høy. Under fjærfellingen mister alkefuglene evnen til å fly, og dette gjør dem meget sensitive overfor miljøforandringer. Det er derfor viktig å øke kunnskapen rundt alkefuglenes romlige og trofiske økologi knyttet til denne prosessen. I dette studiet benyttet forskerne både data fra lysloggere og fra analyser av stabile isotoper. Ved å bruke en kombinasjon av disse to datatypene fikk de muligheten til å identifisere artsspesifikke beiteområder og individuell trofisk variabilitet under fjærfellingen hos tre alkefuglpopulasjoner – lomvi, alke og lunde – som hekker på Isle of May i Skottland.

Les hele artikkelen:

Studiet viser at artene befinner seg i ulike beiteområder under fjærfellingen, men resultatene varierte også med typen fjær de stabile isotopene var hentet fra. Lunden oppholder seg mest trolig utenfor østkysten av Skottland, alken langs østkysten av England og i den sørlige delen av Nordsjøen, mens lomvien gjennomfører fjærfellingen sør i Nordsjøen.

Lysloggere kan benyttes til å innhente flere typer data om sjøfugl, og de brukes i dag på en rekke arter. Bildet viser en lomvi med lyslogger festet til en plastring rundt venstre tars.
Foto: Erlend Lorentzen

Estimater av trofisk nivå hos de ulike artene viser at lomvi konsekvent furasjerer på et høyere nivå enn det alke og lunde gjør. Ved å bruke de to nevnte lokaliseringsmetodene styrker vi kunnskapen om beiteområde og diett hos sjøfugl utenfor hekkesesongen når fjærfellingen finner sted. Slik informasjon er særs viktig for beslutningsprosesser angående utbygging av offshorekonstruksjoner, men kunnskapen er også nyttig for utviklingen av effektive bevaringsstrategier for sjøfugl i møtet med menneskelig aktivitet, blant annet fiskeri.

Kontaktpersoner: Hallvard Strøm (NP) og Kjell Einar Erikstad (NINA)