Konsentrasjonen av miljøgifter i storjo bestemmes hovedsakelig av næringsvalg
For å forklare den store variasjonen i nivåer av klororganiske miljøgifter og bromerte flammehemmere hos storjo mellom og innen kolonier i Nordøst-Atlanteren har forskere undersøkt blodprøver fra mer enn 200 voksne storjo. Resultatene tyder på at det er storjoenes individuelle adferd som avgjør hvor høye nivåer av giftstoffer de akkumulerer i kroppen.
Giftig på toppen av næringskjeden
Det har lenge vært kjent at konsentrasjonen av miljøgifter i viltlevende dyr øker med trofisk nivå. Jo lenger opp i næringskjeden man befinner seg, desto høyere nivåer av giftstoffer, ettersom slike stoffer akkumuleres for hvert trinn i kjeden. Storjoen er en territoriell toppredator som lever hovedsakelig av fisk, men som i hekketiden også kan ta både fugleegg og –unger så vel som voksne fugler. Derfor er det ikke uventet at det blir funnet relativt høye verdier av miljøgifter i storjo, men det er overraskende at konsentrasjonen av slike stoffer varierer så mye både mellom og innenfor kolonier i Nordøst-Atlanteren. I studiet vi omtaler her har forskere målt miljøgifter i blodprøver fra storjo over hele Nordøst-Atlanteren for å forklare variasjonen i forekomst av klororganiske miljøgifter og bromerte flammehemmere, såkalte HOCs (ENG: halogenated organic contaminants).
Les hele artikkelen:
Foto: Erlend Lorentzen
Mest miljøgifter i fuglene på Bjørnøya
I 2008 og 2009 ble det tatt blodprøver fra til sammen 204 hekkende storjo på Svalbard (Kongsfjorden og Bjørnøya), Norskekysten (Hjelmsøya og Runde), Island og Shetland. Disse ble analysert for en rekke klorerte og bromerte miljøgifter. Forskerne forventet å finne avtagende konsentrasjoner av miljøgifter med økende breddegrad dersom det er langtransport via atmosfæren og havstrømmer som i størst grad bestemmer HOC-konsentrasjonen i storjo. Det viste seg imidlertid at konsentrasjonen av miljøgifter var høyest hos fuglene på Bjørnøya, den nest nordligste kolonien, noe som svekker hypotesen om at nærhet til forurensningskilden er viktigst for giftopptaket i fuglene. I stedet fant forskerne at storjo som livnærte seg på andre fugler hadde betydelig høyere nivåer av giftstoffer i blodet enn de som levde hovedsakelig av fisk. Funnene gir klare indikasjoner på at det i stor grad er fuglenes individuelle adferd – som for eksempel deres migrasjonsstrategier og valg av diett – som avgjør hvor store mengder giftstoffer de tar opp i kroppen.
Kontaktperson: Jan Ove Bustnes, NINA