Lundens vektendring mellom hekke- og overvintringsperioden beregnet for første gang
Ved å måle kroppsvekt og vingelengde hos voksne lunder på hekkeplassen og i overvintringsområder ved Færøyene har forskere beregnet vektforandringen gjennom høsten for to bestander som hekker henholdsvis i Norge og Skottland.
Benytter data fra lysloggere og fugler skutt under jakt
For pelagiske sjøfugler, som generelt legger få egg hvert år og investerer mer i egen overlevelse enn reproduksjon, er det viktig å bygge opp fettlagrene i kroppen etter endt hekking for å øke sjansen for å klare seg gjennom vinterhalvåret der både klima og mattilgang kan være krevende i lange perioder. Hvor mye de legger på seg er imidlertid vanskelig å vurdere siden det som regel er umulig å finne igjen de samme individene til havs om vinteren som man veide på hekkeplass om sommeren. Kartlegging av sjøfuglenes vandringer ved bruk av lysloggere har de senere årene gitt god informasjon om hvor de forskjellige bestandene ferdes utenfor hekketiden og blant annet vist at en del lunder fra Nord-Norge og fra det sørøstlige Skottland besøker farvannene rundt Færøyene. Ved å sammenligne kroppsvekt og vingelengde hos hekkende lunder fra disse områdene med tilsvarende mål på lunder som er felt under jakt ved Færøyene i vinterhalvåret har forskere nå beregnet lundens vektendring mellom hekkesesongen og vinterperioden mer nøyaktig.
Legger på seg om høsten
Lunder som ble skutt under jakten rundt Færøyene veide i gjennomsnitt 20-30 % mer enn hekkende fugler med samme vingelengde i Skottland og Nord-Norge. Blant fuglene som ble felt i overvintringsområdet var det tre individer som også var veid på hekkeplass, og vektendringen for disse tre samsvarte med endringene som ble beregnet på bestandsnivå. Resultatene viser at fra de mater ungen i kolonien om sommeren til de har nådd Færøyene sent på høsten eller om vinteren legger lundene på seg minst det dobbelte av kroppsvekten de normalt taper mellom ruge- og ungeperioden på hekkeplassen. Denne kunnskapen er verdifull blant annet for å forklare episoder med massedød og forstå hvor følsomme fuglene kan være for økende ekstremvær i kjølvannet av klimaendringer.
Les hele artikkelen:
Kontaktperson: Tycho Anker-Nilssen, NINA
Foto: Tycho Anker-Nilssen