Workshop om plast i sjøfugl

Denne saken ble publisert i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning

Workshop i Tromsø

I begynnelsen av oktober samlet 14 sjøfuglforskere, miljøkjemikere og øko-toksikologer seg på Framsenteret i Tromsø for å diskutere hvordan overvåkning av plast i sjøfugl kan inkluderes i som en del av overvåkingsarbeidet. På workshopen ble det blant annet diskutert hvilke arter som er mest interessante å studere basert på hvor og hva de spiser, slik at man inkluderer arter som representerer et stort område. Workshopen ble finansiert av Framsenterets forskningsprogram «Plast i Arktis», og deltakerne var forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP), NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og University of the Highlands and Islands i Skottland.

Forskerne diskuterte også hva slags prøver de burde samle inn.
– Vi vurderte hva som ville være minst mulig negativt for fuglene og samtidig nyttig, og kom fram til at avføring og matprøver i form av gulp og mat som fuglene bærer med seg i nebbet for å mate ungene med vil være det mest hensiktsmessige å samle inn, forteller NINA-forsker Nina Dehnhard, som var initiativtager til workshopen.

Indikator på plast i omgivelsene

Forskerne vil se spesielt på mikroplast fra 200 mikrometer til 5 millimeter i størrelse. Dette er plast som fuglene får i seg samtidig med byttedyrene de spiser.
– Vi vil se på om fuglene kan brukes som indikatorer på plast i omgivelsene og undersøke hvor mye plast som hoper seg opp i næringskjeden. Dette er også viktig for oss som spiser fisk, sier Dehnhard.

Pilotstudier i 2020

Det planlegges noen mindre pilotstudier neste år som forhåpentligvis vil gi viktig erfaring foran en eventuell implementering av langsiktig plastovervåkning.
– Vi vet ikke hvor mye plast vi vil finne i gulp og avføring fra de ulike artene. Det må vi få en idé om før vi kan avgjøre hvor mange prøver vi må samle inn for å kunne si noe om utviklingen, forteller Dehnhard.

Forskerne antar at fugler som spiser mest i overflaten får i seg mer plast enn fugler som dykker og beiter lenger ned i vannmassene. I pilotstudiene vil forskerne også se på om mengden plast varierer gjennom sesongen og over år.
– Vi vil prøve å starte innsamlingen av prøver allerede neste år, men trenger ekstra finansiering for å kunne gjennomføre alle undersøkelsene, sier Dehnhard, og fortsetter:
– På lang sikt ønsker vi å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl og til slutt populasjonsutviklingen. For å nå dette målet vil dataene om sjøfuglbestander fra SEAPOP være viktige.

Et fremtidig steg vil også være å finne ut hvor mye av plastpartiklene som blir værende igjen i fuglene, men denne typen arbeid er dyrt og mer krevende.

Les rapporten som oppsummerer workshopen:

• NINA Report 1719 – Seabirds as indicators of distribution, trends and population level effects of plastics in the Arctic marine environment

Kontaktperson: Nina Dehnhard, NINA

Forsidebilde: Susanne Kühn, Wageningen Marine Research