Det hittil største verneområdet for sjøfugl i den nordøstre delen av Atlanterhavet ble opprettet 1. oktober. Data fra SEAPOP og SEATRACK har vært viktige i prosessen med opprettelsen av området, som er et betydningsfullt matfat for sjøfugl fra flere regioner.

Internasjonal enighet

Femten europeiske land, deriblant Norge, har blitt enige om å opprette et stort verneområde for sjøfugl nordøst i Atlanterhavet. Verneområdet ble vedtatt 1. oktober i år i Portugal under ministermøtet for partene i OSPAR-konvensjonen. OSPAR er en internasjonal avtale som har til formål å beskytte det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet.

Matfat

Verneområdet har fått navnet North Atlantic Current and Evlanov Sea basin Marine Protected Area (NACES MPA) og er på 595 196 km2 – et område større enn landarealet til Storbritannia og Tyskland til sammen. Det ligger sentralt i Nord-Atlanteren, vest for Irland, sørvest for Island og sør for Grønland. Området er valgt fordi havstrømmene og næringsforholdene der gjør det til et spesielt godt oppholdssted og matfat for ulike sjøfuglarter, både de som hekker i kystområdene rundt Nord-Atlanteren og de som migrerer gjennom området.

Kunnskapsleverandør

SEAPOP og SEATRACK har bidratt betydelig med data og kunnskap som underlag for det nye verneområdet. Gjennom systematisk sporing av sjøfuglbestander i Nord-Atlanteren ved hjelp av lysloggere har man over flere år kartlagt hvor fuglene oppholder seg om vinteren. Opprettelsen av verneområdet er et eksempel på hvordan disse forskningsresultatene bidrar til å styrke bevaringen av denne truede artsgruppen.

Arbeidet som har ledet til etableringen av verneområdet NACES MPA er også omtalt i tidsskriftet Scientific American, og du kan lese artikkelen her.

Forsker med GLS-merket krykkje.
Ved å sette lysloggere (GLS) på sjøfugl i en lang rekke kolonier rundt Nord-Atlanteren i flere år har forskerne kunnet bygge opp et omfattende sett med sporingsdata som har hatt stor betydning for utformingen av det nye verneområdet i Nord-Atlanteren. Her holder Magdalene Langset fra NINA en GLS-utstyrt krykkje. Foto © SEAPOP

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt