For å oppnå en vellykket forvaltning av arter som krever spesielle tiltak er det nødvendig å forstå artenes gjeldende vitale parametere. En internasjonal gruppe forskere har samlet og analysert de siste tilgjengelige data på voksenoverlevelse og reproduksjon hos polarlomvi fra kolonier i hele artens utbredelsesområde i Arktis for å undersøke og forklare eventuell romlig variasjon i demografi og populasjonstrender.

Stabil bestand i vest – minkende i øst

Mange bestander av polarlomvi i den arktiske delen av Atlanterhavet er i rask nedgang, spesielt de som hekker på Svalbard, Island og en stor del av Grønland. Samtidig ser det ut til at bestandene som hekker i Canada og Nordvest-Grønland, og som overvintrer i Atlanteren øst for Canada, er stabile. Blant de potensielle årsakene til nedgangen er klimastyrt svekkelse av mattilgang om vinteren, kvikksølvforurensning og direkte menneskeskapt dødelighet som følge av jakt og oljeforurensning. Likevel mangler det kunnskap om betydningen av de ulike årsakene til bestandsnedgang, og det er behov for å forstå hvorfor man opplever storskala variasjoner i bestandstrender.

Vitale parametere – bestandsutvikling, hekkesuksess og overlevelse

Informasjon om polarlomviens vitale parametere har inntil nylig vært begrenset til noen få langtidsstudier, men takket være nylig styrking av sjøfuglovervåkingsarbeidet på Grønland, Island og arktiske deler av Norge kan man nå få et bedre bilde av den demografiske variasjonen. I dette studiet benyttet forskerne data på bestandsstørrelse, hekkesuksess og voksenoverlevelse for polarlomvi fra flere kolonier i Canada, Grønland, Island og Norge, og koloniene ble fordelt på tre studieregioner. Etter å ha modellert hvordan vekstraten til bestanden i hver region kan komme til å utvikle seg framover, sammenlignet forskerne beregningene sine med de bestandstrendene som faktisk er observert i de samme regionene. Målet var å identifisere mekanismer som forårsaker variasjon i demografi og bestandstrender mellom regionene.

Understreker ungfuglenes overlevelse

Analysene avdekket store variasjoner i hekkesuksess, mens overlevelsen til voksne individer var gjennomsnittlig eller høy i alle koloniene. Siden de observerte vekstratene var lavere enn de modellerte vekstratene for de fleste bestandene, indikerer resultatene at andelen produserte polarlomviunger som overlever lenge nok til å komme tilbake til kolonien for å hekke er lavere enn antatt. Alternativt er andelen voksne som unnlater å hekke en eller flere sesonger større enn antatt. Ifølge artikkelforfatterne kan lav overlevelse for unge fugler være knyttet til dårlig mattilgang om høsten og vinteren, og funnene deres understreker at overlevelse for unge fugler som skal rekrutteres til hekkebestanden kan være en betydelig bestandsregulerende faktor for sjøfugl.

Les hele artikkelen:

Polarlomvi med unge. Foto © Marion Lexau Nødset
Polarlomviungene forlater hekkehylla ca tre uker etter klekking. På ferden mot overvintringsområdet lærer de å fly, og de kommer ikke tilbake til kolonien for å hekke selv før de er 4-6 år gamle. Foto © Marion Lexau Nødset

Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt