Kvikksølvforgiftning i sjøfugl varierer med overvintringsområde

I en omfattende studie basert på data innsamlet gjennom SEATRACK har forskere kombinert sporingsdata med måling av miljøgifter i sjøfugl som overvintrer i ulike deler av Nord-Atlanteren. Studien indikerer at det er visse sammenhenger mellom overvintringsområde og nivåer av kvikksølv i fuglene.

Undersøkte seks sjøfuglarter

Trekkende sjøfugl utsettes for ulike miljøgifter i løpet av året. Kvikksølv er spesielt bekymringsfullt på grunn av den store innvirkningen det har på dyrs helse. Tidligere forskningsresultater tyder på at vinteren er en kritisk periode for sjøfugl når det gjelder opptak av denne miljøgiften, siden kvikksølvforurensningen kan være høyere da enn ellers i året. Samtidig vil individuelle forskjeller i migrasjonsstrategi og vinterutbredelse kunne gi ulik eksponering for miljøgifter, både innenfor og mellom arter. I studien som presenteres her ble flerårige individuelle sporingsdata kombinert med målinger av kvikksølv fra seks arktiske sjøfuglarter. Målet var å undersøke hvorvidt variasjon i individuell vinterforurensning av kvikksølv hang sammen med fuglenes tendens til å benytte samme overvintringsområde over tid.

Bekrefter variasjon mellom arter og områder

For det første viste resultatene at andelen individer med kvikksølvkonsentrasjon over grenseverdien varierte mellom artene, og her hadde polarlomvi den største andelen. Dernest var det tydelig at individer som oppholdt seg i samme overvintringsområde gjentatte år hadde lite variasjon i kvikksølvnivå sammenlignet med fugler som brukte ulike vinterområder. Videre fant forskerne at individer som byttet til overvintringsområder lenger nordvest enn de tidligere hadde brukt, hadde høyere kvikksølvnivå enn de som flyttet i østlig retning. Resultatene bekrefter at det er romlig variasjon i kvikksølvkonsentrasjon i den arktiske delen av Nord-Atlanteren og at konsentrasjonen øker fra øst mot vest. Det vil kreves flere studier av økotoksikologi på stor skala for å eventuelt verifisere denne trenden.

Les hele artikkelen:

• Inter-annual variation in winter distribution affects individual seabird contamination with mercury