Unge lomvier rammet av omfattende massedød høsten 2021

Høsten 2021 ble et stort antall lomvier funnet døde i Indre Oslofjord. Når en kritisk truet sjøfuglart omkommer i store antall bare noen steinkast fra Stortinget, vekker det ekstra oppmerksomhet og bekymring. De første resultatene fra undersøkelsen av episoden viser at det primært var unge, utsultede lomvier som ble funnet omkommet i norske områder, men hendelsen hadde et langt større omfang.

Først oppdaget i Storbritannia

Høsten 2021 ble det rapportert om mange døde og døende alkefugler, spesielt lomvier, langs kystene av Nordsjøen og Skagerrak. Det er slett ikke uvanlig å finne døde sjøfugler, spesielt ikke i dette området, hvor befolkningstettheten er høy, men denne gangen skulle det vise seg at omfanget var usedvanlig stort og langvarig. Episoden begynte allerede i månedsskiftet august-september, da de første døde lomviene strandet på østkysten av Storbritannia. I starten av oktober strandet de første lomviene i Rogaland, og i løpet av kort tid bredte fenomenet seg østover til Skagerrakområdet. I Norge ble de fleste døde fuglene funnet i Indre Oslofjord i slutten av oktober og begynnelsen av november, og mange lomvier havnet også på land i hovedstaden. Nylig er det også observert mer enn hundre lomvier svømmende rundt i Mjøsa. Også i Nederland og Belgia og på vestkysten av Sverige og Danmark ble det funnet et uvanlig høyt antall døde lomvier.

Beredskap ved massedød etablert

Massedød av sjøfugl er noe som oppstår med ujevne mellomrom, og mange hendelser går trolig upåaktet hen. Som regel skjer de i vinterhalvåret når de fleste individene har trukket langt vekk fra hekkeområdene og mange av artene oppholder seg langt til havs. I en tid der sjøfugler er blant de artsgruppene som sliter mest på denne planeten, og to tredeler av alle sjøfuglartene i norske farvann er rødlistet, er det ekstra viktig å avdekke hvilke forhold som utløser massedød. Derfor har myndighetene, i samarbeid med SEAPOP-programmet, etablert en egen beredskap for å undersøke slike episoder nærmere når de skjer. Dette har satt oss i stand til å følge opp flere større hendelser på norskekysten de siste årene, som f.eks. massedød av lunde i Vest-Agder og Rogaland i 2016, av måker i Troms i 2017 og 2018 og av ærfugl i ytre Oslofjord i 2020.

Godt samarbeid om innsamling

Når det inntreffer massedød er det viktig å fastslå hvilke arter som rammes og i hvor store antall, skaffe kunnskap om dødsårsak og fuglenes kondisjon, kjønns- og aldersfordeling, samt bestemme hvilke hekkeområder de er rekruttert fra. Disse faktorene er helt nødvendige for å kunne vurdere hvilke bestander som var i området, samt hvilke deler av bestandene som ble hardest rammet og dermed hvilken effekt den økte dødeligheten kan ha på populasjonene. Takket være godt samarbeid med ansatte i Oslo og Tysvær kommuner, Naturhistorisk museum, Statens naturoppsyn og mange frivillige ble en systematisk registrering og innsamling iverksatt ved første varsel om døde fugler sist høst. Til sammen ble ca. 200 døde lomvier, samt noen alker, alkekonger og lunder, samlet inn i Tysvær, på Jæren, ved Lista og i Oslofjorden. Med støtte fra Miljødirektoratet er fuglene blitt obdusert ved NINA i Trondheim.

Matmangel trolig hovedårsak

Resultatene viser at alle fuglene som ble obdusert var kritisk avmagret. Det var ikke noe målbart fett på dem, og med en kroppsvekt på rundt halvparten av det som er vanlig var fuglene i svært dårlig kondisjon. Tidlig i episoden ble fem ferske lomvier sendt til Veterinærinstituttet for undersøkelser om hvorvidt fugleinfluensa eller andre patogener kunne være årsak til massedøden, men det var ingen tegn til sykdom hos dem. Det er dermed mest sannsynlig at matmangel er den primære dødsårsaken. Alle fuglene som ble obdusert var ungfugler, de fleste på vei inn i sin første vinter. Det er ennå for tidlig å beregne hvor stor andel av produksjonen som kan ha gått tapt. Blant fuglene som ble undersøkt i Storbritannia og Nederland er det også funnet en del voksne fugler, spesielt hanner. Hos lomvi er det fedrene som tar seg av ungene den første tiden på sjøen etter at de forlater kolonien, og dette kan være en sårbar periode for både hanner og unger.

Britiske ungfugler hardest rammet

Både ringmerkingsdata og sporingsdata fra lomvier instrumentert med lysloggere i tidligere år indikerer at det primært er britiske lomvier som overvintrer i Nordsjøen. Det er derfor forventet at majoriteten av de døde lomviene funnet langs norskekysten høsten 2021 stammer fra britiske kolonier. Denne antakelsen er understøttet av funn av tre ringmerkede fugler, som alle ble ringmerket som unger på østkysten av Skottland sommeren 2021.

Sult skaper desperasjon

I perioder med sterke sørvestlige vinder er det ikke uvanlig at et stort antall alkefugler trekker inn i Oslofjorden. Det store omfanget av døde og døende fugler i fjor høst viser imidlertid at fuglene trolig var sterkt svekket av matmangel i Nordsjøen før de blåste inn til kysten av Norge. I denne tilstanden kan noen fugler ende opp i sentrum av Oslo, i marka og på sjøer lenger inn i landet, muligens på desperat leting etter mat.

Årsaksforholdene er ofte sammensatte

Obduksjon og prøvetaking av lomviene har sikret data og materiale som kan brukes til å forklare om det er spesifikke hendelser som har forårsaket den økte dødeligheten, og dermed avdekke viktige koplinger til tilstanden i det marine økosystemet. Både matmangel, uvær, sykdom og forgiftninger – eller en kombinasjon av slike forhold – er vist å kunne utløse massedød av sjøfugl. Hvis det er mangel på byttefisk til havs, kan alkefuglene bli svekket av sult. Vi vet ennå ikke den eksakte årsaken til en redusert tilgang på mat i dette tilfellet, men vi vet at både klimaendringer og høsting av marine ressurser kan endre utbredelse og mengde av viktige fiskebestander og at ekstreme værhendelser kan gjøre byttedyrene vanskelig tilgjengelige for sjøfuglene.

Internasjonalt samarbeid om analyser

Episoden i norske farvann må sees i sammenheng med det som nå ser ut til å være en usedvanlig omfattende massedødshendelse av lomvi, og som berører nesten hele artens utbredelsesområde i Nordsjøen. Det er etablert samarbeid med kolleger i de andre Nordsjølandene og innsamlet data som gjør det mulig å kartlegge i større skala hvordan episoden utviklet seg over tid, samt teste ulike hypoteser for hva som har forårsaket massedøden. Forhåpentlig kan det bidra til å avdekke de viktigste årsaksmekanismene bak slike episoder og identifisere eventuelle behov for forvaltningstiltak så tidlig som mulig.