Tap av sjøis har effekt på arktiske sjøfugler

Den pågående nedgangen i arktisk sjøis antas å kunne påvirke sjøfugl som hekker på Svalbard, men sammenhengen er ikke bevist. På Vest-Spitsbergen har forskere benyttet lange tidsserier på sjøisutbredelse og bestandsstørrelse av krykkje (Rissa tridactyla) og polarlomvi (Uria lomvia) for å undersøke om et slikt årsaksforhold finnes og eventuelt hvilke mekanismer som ligger bak.

Sjøis og sjøfuglbestander i tilbakegang

Arktis er under hurtig oppvarming, og sjøisen forsvinner. Det er forventet at dette kommer til å ha stor påvirkning på arktisk dyreliv, men det mangler empirisk bevis på at nedgang i arktiske dyrebestander kan knyttes til tap av sjøis. Ved å bruke lange tidsserier (1988-2018) fra to fjorder på Vest-Spitsbergen (Svalbard) har forskere testet hvorvidt endringer i sjøisforekomsten var forbundet med endringer i bestandsstørrelse for to av de mest vanlige arktiske sjøfuglene – polarlomvi og krykkje. Den maksimale sjøiskonsentrasjonen på Vest-Spitsbergen minket kraftig i løpet av studieperioden. Forskerne fant også at krykkje- og polarlomvikoloniene på Svalbard har minket i størrelse fra midten av 1990-tallet og fremover, selv om formen på disse kurvene ikke var lineære, og kolonistørrelsen hos krykkje har stabilisert seg de siste årene.

Effekten forsinkes gjennom næringskjeden

Selv om variasjon i sjøis bare forklarte en liten del av de totale endringene i kolonistørrelse, var sammenhengen mellom sjøiskonsentrasjon og kolonistørrelse tydelig. Modelleringer viste også at det var to års forsinkelse i forholdet, altså at en endring i kolonistørrelse kunne relateres til en endring i sjøiskonsentrasjon som inntraff to år tidligere. En sannsynlig årsak til denne forsinkelsen er at virkningen av endret sjøiskonsentrasjon forplanter seg gjennom næringskjeden: dårlige sjøisforhold i et gitt år fører til lav reproduksjon i bestandene av polartorsk (Boreogadus saida). To år senere blir det derfor liten tilgang på denne to-årige fisken – hovedføden til krykkje og polarlomvi – når fuglene returnerer til kolonien om våren. Ved lav næringstilgang vil færre par gå til hekking, og dermed vil det være færre fugler å finne i kolonien to år etter at det var lite sjøis.

Variasjon mellom arter

Sammenhengen mellom sjøis og kolonistørrelse var den samme for polarlomvi i begge fjordene. Når det gjelder krykkje var ikke sammenhengen like tydelig i fjorden med produktive isbrefronter. Områdene foran isbrefronter blir intensivt brukt av furasjerende krykkjer, og mattilgangen for krykkjer som har tilgang på isbrefronter vil derfor bli mindre påvirket av sjøisenderingene. Studien viser at den pågående reduksjonen av sjøis i Arktis spiller en rolle, selv om den ikke er den viktigste drivkraften bak endringer i de arktiske sjøfuglbestandene.

Les hele artikkelen:

• Species and spatial variation in the effects of sea ice on Arctic seabird populations