Svært mange fuglearter er monogame, altså at individene holder seg til samme partner år etter år. Til tross for dette observeres partnerbytte relativt hyppig, og i denne studien ble det undersøkt hvorvidt hekkesuksessen til parene har noen påvirkning på skilsmisseratene hos arktiske og antarktiske sjøfugler.

Et tids- og energispørsmål

Millioner av sjøfugler inntar de arktiske og antarktiske områdene om sommeren for å hekke. Selv om næringstilgangen i de nærliggende havområdene som oftest er god, er sommeren kort og fuglene har dårlig tid til å gjennomføre en vellykket hekking. De fleste sjøfugler er monogame, noe som innebærer at de samme parene år etter år møtes etter vinterhalvåret for å gjennomføre hekkingen sammen. Ved å være trofaste har parene allerede innarbeidet et godt samarbeid, og kan fokusere fullt og helt på å legge egg og fostre opp unger. Enslige fugler må derimot investere betydelig med tid og energi på å finne seg en ny make, som i ytterste konsekvens kan føre til at de ikke klarer å gjennomføre hekkesesongen. Til tross for fordelene ved monogami observeres det skilsmisser blant fuglene. For den reproduktive evnen i et lengre perspektiv kan det være større fordeler med skilsmisser enn med trofasthet mellom partnere som ofte mislykkes i hekkingen, gitt at de kan finne andre maker de har større sjans for å lykkes med. Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt raten av skilsmisser blant tre arktiske og to antarktiske sjøfuglarter henger sammen med fuglenes hekkesuksess.

Høy skilsmisserate hos krykkje

Blant antarktispetrell og sørjo i Antarktis, og polarlomvi og polarmåke på Svalbard, var skilsmisseraten for lav til å si noe sikkert om årsaken til de få observerte skilsmissene. For krykkjene på Svalbard ble det over en tiårsperiode derimot funnet en gjennomsnittlig skilsmisserate på 19 %. Skilsmissene var negativt korrelert med hekkesuksessen, og sannsynligheten for at et par gikk fra hverandre økte jo tidligere i sesongen de mislyktes med hekkingen. Riktignok ble det observert store årlige variasjoner i antall skilsmisser, noe som understreker viktigheten av gode og lange tidsserier for bedre å forstå skilsmisser i sjøfuglkoloniene.

Les hele artikkelen:

Krykkjepar på et tomt reir på Anda. Foto © Magdalene Langset
Skilsmisseraten var høyere hos krykkje enn de andre artene som ble undersøkt i studien.
Foto © Magdalene Langset

Kontaktperson: Sébastien Descamps, Norsk Polarinstitutt