Genstudier undersøker ismåkenes populasjonsutvikling
Ismåkene hekker ofte utilgjengelig, noe som gjør gode studier på demografi svært krevende. Nå har en ny studie kastet lys over ismåkenes globale bestandsutvikling ved hjelp av undersøkelser av måkenes genmateriale.
En art i motgang
Ismåkenes (Pagophila eburnea) fremtid er truet fra flere hold. Global oppvarming, smeltende sjøis og miljøgifter har vist seg å påvirke arten negativt. I Canada har det blitt dokumentert en kraftig tilbakegang i bestanden siden 1980-tallet. På Grønland har arten forsvunnet fra de sørligste hekkeområdene, og på Svalbard viser SEAPOP sin overvåking en bestandsreduksjon på 4 % pr. år siden 2009. Bestandssituasjonen i Russland er usikker. Arten hekker ofte utilgjengelig i høy-arktiske områder, noe som gjør gode bestandsstudier krevende. Ved å samle inn genmateriale fra ulike kolonier spredt over hele artens utbredelsesområde har forskere nå undersøkt om det er genetisk bevis for en global populasjonsnedgang hos ismåke.
Mangfold gir positivt signal
Diversiteten, eller mangfoldet, i genvariantene kan brukes til å forklare hvorvidt en art opplever en positiv eller negativ bestandsutvikling. Dersom en populasjon opplever negativ utvikling vil mangfoldet av genvarianter være lavere enn hva man forventer av en stabil bestand, da uvanlige genvarianter gjerne forsvinner fort. På tilsvarende måte vil mangfoldet av gener være større hos en populasjon som har en positiv bestandsutvikling, da sannsynligheten for at uvanlige genvarianter klarer seg er større.
Ingen tegn til global nedgang
Til tross for at demografiske studier har dokumentert en tilbakegang av ismåker både i Canada, på Grønland og Svalbard, ble det ikke funnet genetiske bevis for at ismåkene opplever en negativ bestandsutvikling på et globalt nivå. Riktignok ble det funnet tegn til en nedgang i en lokal bestand i Canada, og selv om det antas at dette signalet er reelt kan et lavt antall innsamlede prøver ha påvirket resultatene. Ismåke kan oppnå høy alder, og flere generasjoner hekker side om side i samme koloni. Forskerne fant at alderssammensetningen i koloniene kunne forsinke det genetiske signalet betraktelig, noe som kan forklare forskjellen i det genetiske signalet og den observerte nedgangen i Canada, på Grønland og på Svalbard.
Les hele artikkelen:
Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt