Økt stormaktivitet kan være dårlig nytt for lundefuglene

Ved hjelp av lange tidsserier og moderne sporingsteknologi har forskerne bak studien undersøkt hvordan økt stormaktivitet påvirker voksenoverlevelsen blant lundefugl i fem ulike lundekolonier i Nord-Atlanteren.

Tøffere vinterforhold

Økt stormaktivitet og tøffere vinterforhold til havs kan bli en av konsekvensene av klimaendringer. Sjøfuglene er blant de mest truede fuglegruppene, og flere arter har i senere tid opplevd en betydelig tilbakegang. Klimaendringer trekkes frem som en av de største truslene, og man har antatt at økt stormaktivitet i Nord-Atlanteren har hatt en negativ effekt på overlevelsen til sjøfuglene. Å forstå hvordan klimaet påvirker dynamikken i sjøfuglpopulasjonene utenfor hekkesesongen er imidlertid krevende, da fuglene ofte er utilgjengelige langt til havs. Ved bruk av lysloggere er vinterområdene til fem ulike lundepopulasjoner (Fratercula arctica), fra Isle of May i sør til Hornøya i nord, avdekket. Ved å kombinere posisjonsdataene og lange tidsserier på voksenoverlevelse med værdata i disse områdene har forskerne undersøkt hvorvidt voksenoverlevelsen er synkron for de populasjonene som overvintrer i det samme området, og om økt stormaktivitet har en negativ effekt på overlevelsen hos lunde.

Overlappende vinterbeiter

Hos populasjoner med lik høst- og vinterutbredelse var det stor grad av synkronitet i voksen-overlevelsen. Dette indikerer at de samme miljøforholdene i disse områdene påvirker lundenes evne til å overleve, og er et viktig funn i forhold til betydningen av å dele utbredelsesområde utenom hekkesesongen. Fuglene fra Runde, Anda og Røst utnyttet i stor grad det samme området både høst og vinter, selv om fuglene fra Runde i større grad holdt seg lengre sør enn de to andre populasjonene midtvinters. I løpet av året overlappet ikke utbredelsen til fuglene fra Isle of May og Hornøya med arealbruken til de andre populasjonene i denne studien, og for disse to populasjonene var det liten grad av synkronitet i overlevelsen med noen av de andre populasjonene.

Stormene kan påvirke negativt

Det var kun fugler fra kolonien på Runde som opplevde økt voksendødelighet direkte knyttet til vinterstormene. Disse fuglene overvintret sør for Island og var mest utsatt for vinterstormer da de oppholdt seg mer direkte i stormbanene som forflytter seg fra sørøst til nordvest i Nord-Atlanteren. I tillegg opplevde disse fuglene både de mest ekstreme og flest antall stormer. For de resterende populasjonene hadde vinterstormene ingen direkte påvirkning på voksenoverlevelsen, noe som kan skyldes at de opplevde færre vinterstormer og hadde en utbredelse litt mer i skyggen av stormbanene. Selv om stormene kun hadde direkte effekt på fuglene fra Runde, viser synkroniteten i dødelighet mellom populasjoner med overlappende beiteområder utenfor hekkesesongen at ulike populasjoner kan påvirkes likt av tilsvarende klima- og miljøforhold. Men vinterstormene hadde ingen synkroniserende effekt, noe som tyder på at andre miljøforhold, som for eksempel mattilgang, er styrende. Trolig påvirker økt stormaktivitet næringstilgangen til lundefuglene, noe som kan føre til at fuglene må klare seg med begrenset mattilgang over lengre tid i år med mange og kraftige stormer. Dersom stormaktiviteten fortsetter å øke kan dette få negative konsekvenser for voksenoverlevelsen hos lunde hvis perioden uten mat blir for lang. Derfor er det behov for videre forskning som fokuserer på hvordan abiotiske faktorer påvirker trofiske interaksjoner hos sjøfugler utenfor hekkesesongen.

Les hele artikkelen:

• Inter-population synchrony in adult survival and effects of climate and extreme weather in non-breeding areas of Atlantic puffins