Stor studie av endringer i hekketidspunkt for sjøfugl i Nord-Atlanteren

Å gjennomføre en vellykket hekkesesong er essensielt for å føre genene videre, men klimaendringer kan gjøre timingen av hekking mer krevende. Data fra flere lokaliteter SEAPOP overvåker er nå inkludert i en stor studie som undersøker om det er samvariasjon i hvordan sjøfuglene justerer hekkefenologien sin – det vil si hekkingens timing.

Timing er viktig

Sjøfuglenes hekkesesong er tilpasset en tidsperiode når forholdene for å gjennomføre en vellykket hekking er best mulige. Temperatur, tilgangen på ressurser, lengden på dagen og forholdene i overvintringsområdene er alle eksempler på faktorer som kan være med på å styre hekkefenologien hos sjøfugler. Med de pågående klimaendringene kan imidlertid disse faktorene endre seg fort, og det er ikke gitt at fuglene klarer å holde tritt. Bommer fuglene på timingen, kan det i verste fall føre til en mislykket hekkesesong. Hvilke faktorer som styrer når fuglene starter hekkesesongen kan riktignok være krevende å identifisere, og det er også uvisst om de ulike bestandene responderer likt på de samme faktorene.

Stort datasett

For å undersøke hvordan ulike sjøfuglbestander endrer timingen på hekkesesongen, har forskerne undersøkt opp til 50 år lange tidsserier for ni sjøfuglarter fra 51 bestander over 29 ulike hekkelokaliteter spredt over hele Nord-Atlanteren. I studien ble det undersøkt om det var en positiv korrelasjon mellom de ulike bestandene over tid og over ulike avstander, fra lokalt nivå og helt opp til Nord-Atlanteren sett under ett.

Stor variasjon mellom bestandene

Resultatene viste at bestander i østlige deler av Nord-Atlanteren starter hekkesesongen rundt én måned tidligere enn bestander i vest. I omtrent en tredjedel av tilfellene var det en positiv samvariasjon i hekketidspunkt mellom ulike arter for bestander som hekker i nærheten av hverandre (innenfor 120 km), men det ble ikke funnet noen tilsvarende sammenheng mellom ulike bestander av samme art på tvers av Nord-Atlanteren. Dette tyder på at de ulike bestandene i Nord-Atlanteren ikke styres av én og samme variabel, men at de mer lokale miljøforholdene har større betydning. Unntaket var krykkje (Rissa tridactyla), som viste parallelle fenologiske endinger over hele Nord-Atlanteren.

Behov for videre studier

Sjøfuglenes hekkefenologi er ofte brukt som et mål på fuglenes respons på miljømessige endringer, selv om de bakenforliggende årsakene til de fenologiske endringene er lite kjent. For bedre å forstå hvordan ulike bestander responderer på ulike miljøfaktorer, peker forskerne på behovet for ytterligere fenologiske studier kombinert med sporingsdata for å avdekke hvilke miljøvariabler som styrer endringer i hekkesesongen i tid og rom.

Les hele artikkelen:

• Variation and correlation in the timing of breeding of North Atlantic seabirds across multiple scales.