Økt tilsig av atlantiske vannmasser i Arktis kan føre til negativ bestandsutvikling hos alkekonge

Klimaendringer og økt tilsig av atlantiske vannmasser varmer opp de arktiske områdene. I en ny studie har forskerne tatt i bruk lange tidsserier for å undersøke hvordan en høyarktisk spesialist håndterer de endrede miljøforholdene i havet. Resultatene er lite oppløftende.

Atlantifisering

De siste tiårene har tilsiget av varme og salte vannmasser fra Atlanterhavet til de arktiske områdene økt. For både de terrestriske og marine økosystemene i nord kan dette føre til store omveltninger, siden sammensetningen av det marine samfunnet endres ved at sørlige arter gjerne erstatter de endemiske, arktiske artene. I den atlantiske delen av Arktisk omtales denne prosessen som atlantifisering.

Mindre energi i næringskjeden

Kopepoder er en svært viktig næringskilde for flere arter i det arktiske økosystemet. De arktiske kopepodene er større og har et høyere innhold av fett enn kopepodene tilpasset et liv i varmere vannmasser. Sébastien Descamps ved Norsk Polarinstitutt forteller at med atlantifiseringen av arktiske farvann har andelen arktiske kopepoder avtatt, samtidig som det har vært en økning i andelen av sørlige kopepoder.

– For energiflyten i de arktiske næringskjedene kan dette være av stor betydning. Mindre energi i systemet kan gi konsekvenser for predatorene, men hvilke og hvor store konsekvenser er lite kjent, sier Descamps.

En høyarktisk spesialist

Alkekonge (Alle alle) er en tallrik, høyarktisk sjøfugl som primært livnærer seg på kopepoder. Den fører store mengder energi fra havet til land, og den lille, høylytte kolonihekkeren spiller en betydelig rolle både i det marine og terrestriske økosystemet i Arktis. Som en følge av atlantifiseringen har sørlige kopepoder vist seg å utgjøre en stadig større del av dietten til alkekongene, og studier har indikert at dette har hatt en negativ effekt på alkekongenes furasjering og reproduktive suksess. Descamps, som har studert alkekonger på Spitsbergen i en årrekke, har deltatt i en ny studie hvor data innsamlet over en 15-årperiode ble brukt til å studere sammenhengen mellom vannmassene og dietten til alkekongenes unger.

– Målet med studien var å vurdere konsekvensene av atlantifiseringen på fuglenes kondisjon og reproduktive evne, forteller han.

Negativ utvikling

Resultatene fra studien viste at i år med høyt tilsig av atlantisk vann, og følgelig høy andel av sørlige kopepoder, hadde ungene marginalt lavere vekstrate og de voksne fuglene noe lavere kroppsvekt sammenlignet med år da vannmassene i større grad bestod av arktisk vann med fettrike kopepoder.

– Ungeoverlevelsen fikk en svak negativ påvirkning av en høyere andel atlantiske byttedyr i dietten de første 16 levedagene, sier Descamps.

– Der vi kunne følge ungenes utvikling de 21 første dagene viste den negative effekten seg å være større og klart signifikant. Dette kan tyde på at effekten av atlantifisering er sterkest i siste fase av ungenes utvikling i reiret.

Lavere vekstrate blant ungene gir dårligere reproduksjon, noe som kan bety at atlantifiseringen på sikt fører til populasjonsnedgang hos alkekongen.Samtidig kan det være mange andre faktorer som bidrar til å gjøre hverdagen tøffere for alkekongene gjennom hekkesesongen, og forskerne bak studien peker på viktigheten av gode langtidsstudier for fullt ut å forstå effekten og konsekvensene av atlantifiseringen i arktiske områder.

– Jeg vil også understreke at vår studie bare dokumenterer svake negative effekter av atlantifisering, noe som kan tyde på at alkekongene til en viss grad kan takle endringene i havmiljøet enn så lenge, avslutter Sébastien Descamps.

Les hele artikkelen:

• Consequences of Atlantification on a Zooplanktivorous Arctic Seabird