Ny artsvariant i rekordfart

Ved å ta i bruk nyutviklet analysemetodikk har et internasjonalt team ledet av forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt alle genene – hele genomet – til de ulike underartene av lunde og sammenlignet genetikken til nålevende fugler med gamle, utstoppede eksemplarer i museenes samlinger. Resultatene er både spennende og overraskende.

Oppsiktsvekkende hybridisering

Banebrytende teknikk innen genforskning har gjort det mulig å gjennomføre dyptgående analyser av opphavet til sjøfugl og andre dyr lagret på museum.

– Vi kan rett og slett se inn i fortiden og avdekke hvordan de ulike populasjonene av lunde har utviklet seg, sier Tycho Anker-Nilssen, en av flere SEAPOP-forskere som har deltatt i studien.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er at lundene (Fratercula arctica) som holder til på Bjørnøya har endret seg genetisk. I starten av forrige århundre var de identiske med den sentrale underarten, F. a. arctica, som hekker på det norske fastlandet, Island og Færøyene. I dag er de resultat av en hybridisering mellom denne underarten og den nordlige underarten F. a. naumanni, som bl.a. hekker på Spitsbergen. Det har altså oppstått en ny genetisk variant av lunde på øya, og det i løpet av bare 120 år – en svært kort periode i et evolusjonært perspektiv.

– Dette er et klasseeksempel på at gammelt museumsmateriale kan få uventet og høy nytteverdi i fremtiden, slår Anker-Nilssen fast.

Det er Forskning.no som først publiserte denne saken, og du kan lese deres oppslag her.

Les hele artikkelen:

• Hybridization of Atlantic puffins in the Arctic coincides with 20th-century climate change