Variasjon i næringssøk hos teist

Med mål om å finne ut hvilke beiteområder som er viktige for teist (Cepphus grylle) langs kysten har forskere i SEAPOP undersøkt næringssøk og habitatbruk til teist ved tre ulike hekkelokaliteter. Selv om det var ulikheter i beiteadferd og habitatbruk mellom lokalitetene var det én faktor som fremstod som aller viktigst.

En presset art

Teist er en sjøfugl som oppholder seg langs norskekysten året rundt. Med økende utbygging av havnæringer er teisten spesielt utsatt for press som følge av for eksempel båttrafikk, lakseoppdrett og taretråling i de kystnære områdene. Arten er også spesielt sårbar for å dø som bifangst i kystfisket, og den er klassifisert som «nær truet» i den norske rødlista.

Habitatbruken til teist har ikke blitt studert i Norge hittil, selv om rundt 10 % av verdenspopulasjonen holder til her til lands. Sammen med flere andre forskere i SEAPOP har Nina Dehnhard ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjort grundige undersøkelser av teistens næringssøk og habitatvalg ved tre ulike hekkeområder.

– Informasjon om habitatbruk, spesielt i hekkeperioden, er veldig nyttig for å identifisere områder som kan være relevante for marint vern, siden mattilgang i hekkeperioden kan være avgjørende for hekkesuksessen, forklarer Dehnhard.

Sammen med kollegene har Dehnhard studert hvor teist som hekker på Røst, Sklinna og Muddvær på Vega drar for å finne mat, og hvilke miljøparametere som er viktige for disse fuglenes mulighet til å finne mat.

– Vi har undersøkt hvor langt fra hekkeplassen teisten drar for å lete etter føde, hva som karakteriserer beiteområdene og om vannstand, tidevann og tid på døgnet har betydning for beiteaktiviteten.

To viktige faktorer

Habitatmodellene for alle de tre lokalitetene viste tydelig at vanndybde og avstand fra hekkeplass var de to viktigste faktorene for teistens næringssøk. Teist foretrekker generelt å beite på grunt vann, selv om det også ble registrert at fuglene ved Muddvær kunne beite over dypere vann, sannsynligvis nær overflaten.

– Undersøkelsene våre bekrefter også at det er viktig for teisten å finne mat relativt nært hekkeplassen, og vi tror dette har sammenheng med at den bare frakter ett bytte om gangen tilbake til reiret. For de parene som får to unger å mate blir det dermed viktig å finne føde i kort avstand fra kolonien for at ungene skal overleve, forteller Dehnhard.

Andre faktorer viste seg å ha ulik betydning i de tre koloniene som ble undersøkt. For eksempel var tareskog svært viktig for teist på Sklinna, men mindre viktig ved Røst og Muddvær. Det varierte også hvilken tid på døgnet næringssøkene foregikk. Ved Røst beitet fuglene kun på dagtid, mens de benyttet både skumringen og nattetimene til å lete etter mat ved Muddvær og Sklinna.

Trenger grunne og nærliggende beiteområder

Sporingsdataene viste også at teistene som hekket på Sklinna var de som reiste lengst vekk fra kolonien for å finne mat. Ett rugende individ fløy så langt som 33 km – det lengste registrerte næringssøket for arten i hekkeperioden. Nina Dehnhard har en teori om hva som kan forklare ulikhetene:

– Forskjeller i habitatbruk og tidspunkt skyldes sannsynligvis en kombinasjon av tilgang på habitat og valg av byttedyr. For eksempel finnes det ikke mange grunne områder rundt Sklinna, og derfor må teistene der reise lengre bort for å beite i tareskog. Derimot finnes det mange grunne områder rundt Muddvær og Røst, og de dominerende artene av byttedyr er forskjellig mellom lokalitetene.

Resultatene av studien viser viktigheten av grunne områder i nærheten av teistens hekkeområder, og også – spesielt for Sklinna – hvor viktig tareskog er for arten. På bakgrunn av biodiversitetskrisen og FNs bærekraftsmål om å verne 30 % av marine områder innen 2030 anbefaler forskerne bak studien at myndighetene vurderer vern av grunne havområder, spesielt rundt hekkeplasser for teist.

Les hele artikkelen:

• Foraging behaviour of black guillemots at three Norwegian sites during the breeding season