Havhest oppsøker fiskebåter stadig oftere

Store flokker med sjøfugl observeres ofte på jakt etter mat rundt fiskebåter. Denne næringsstrategien medfører imidlertid økt dødelighet for fuglene, fordi de risikerer å sette seg fast i fiskeredskaper. Nå har en 16 år lang tidsserie med sporingsdata blitt brukt til å undersøke om det er noen trend i havhestenes bruk av utkast fra fiskebåter som næringskilde.

Overflatebeiter

Sjøfugler utnytter det marine matfatet til det fulle ved å ha ulike nisjer. Enkelte arter dykker flere titalls meter etter mat, mens andre plukker av det de finner på overflaten. Havhest (Fulmarus glacialis) er en av sjøfuglartene som beiter på det den finner på havoverflaten, og den kan tilbakelegge store distanser på jakt etter mat. Kommersielt fiske med fiskebåter er en kjent næringskilde for overflatebeitende sjøfugler, ettersom det ofte gir svært enkel tilgang på mat i form av fisk og fiskeslo. Havhesten er kjent for å utnytte dette matgildet, men denne næringstilgangen medfører også risiko for fuglene, da sannsynligheten for å sette seg fast i fiskeutstyr er til stede.

Lysloggernes mange muligheter

Lysloggere er mye brukt i studier av sjøfuglenes arealbruk utenfor hekkesesongen. Blant annet kan en lyslogger registrere hvorvidt den er tørr eller våt, noe som kan fortelle om fuglen flyr eller ligger på vannet. I tillegg til naturlig sollys vil også kunstig lys fra fiskebåtene kunne gi utslag på lyssensorene i loggerne. Disse parameterne har forskerne nå benyttet seg av for å undersøke om det er noen trend i hvordan havhest benytter avfall fra fiskebåter som næringskilde. Sporingsdataene ble samlet fra mer enn 290 hekkende havhest i fire ulike kolonier i Nord-Atlanteren, fra Irland i sør til Jan Mayen i nord.

Økende trend

Resultatene viste at havhestene fra alle de overvåkede koloniene i økende grad benytter fiskebåter som næringskilde, og den kraftigste økningen ble observert hos havhest som hekker i Skottland. Sannsynligheten for å se næringssøkende havhester ved fiskebåtene var størst der hvor fiskebåtene lå samlet og natta var lengst. I tillegg fant forskerne at hannfuglene besøkte fiskebåtene dobbelt så ofte som hunnene. Havhester som besøkte fiskebåter brukte også mindre tid på næringssøk, og de lå mer i ro ved båtene sammenlignet med fugler som søkte naturlig føde i havet.

Mindre mat i havet?

Antall fiskebåter har ikke økt i samme grad som havhestenes bruk av fiskebåter de siste årene, noe som tyder på at fuglene i større grad velger å søke næring rundt fiskebåtene. Siden havhestene velger denne strategien, som også medfører betydelige farer og økt dødelighet, kan det tyde på at det har blitt mindre av havhestens naturlige føde i havet. Riktignok var det lokale forskjeller i hvilke båter som ble besøkt. Andelen havhest rundt norske og islandske fartøy var lavere enn for eksempel britiske båter. Både norske og islandske båter har strenge regler for hva de kan kaste over bord av bifangst og fiskeslo, noe som kan gjøre at mattilgangen rundt disse båtene er dårligere enn rundt fiskefartøy underlagt andre regler.

Trenger mer kunnskap

Studien avdekker også kunnskapshull i kost/nytte-regnskapet for havhest når det kommer til å livnære seg på rester fra fiskebåter sammenlignet med å søke naturlig føde på egenhånd. Det bør gjennomføres ytterligere studier som undersøker den ernæringsmessige forskjellen det utgjør for havhest, og andre aktuelle sjøfugler, å basere seg på avfall fra fiskebåter kontra naturlig føde. Slik kunnskap vil være et viktig bidrag til en bedre forvaltning av flere truede sjøfuglpopulasjoner.

Les hele artikkelen:

• Decadal increase in vessel interactions by a scavenging pelagic seabird across the North Atlantic