Opptak av miljøgifter i overvintringsområdene kan påvirke reproduksjonen

Ved å kombinere sporingsdata fra lysloggere og kvikksølvkonsentrasjoner i fjær med hekkedata fra storjo (Stercorarius skua) på Bjørnøya har forskere undersøkt sammenhengen mellom fuglenes reproduktive suksess og eksponering for kvikksølv i overvintringsområdene. Resultatene er urovekkende og kan være dårlig nytt også for flere andre sjøfuglarter.

Ujevn fordeling av kvikksølv

Kvikksølv er et naturlig tungmetall, men menneskelig aktivitet har ført til at konsentrasjonene i naturen har økt betydelig. På grunn av luft- og havstrømmer kan kvikksølv transporteres over store avstander, noe som gjør at det blir en ujevn fordeling av kvikksølv globalt. I marine områder kan ulike mikroorganismer enkelt omdanne kvikksølv til metylkvikksølv, den giftigste formen for kvikksølv. Stoffet akkumuleres i næringskjeden, noe som gjør toppredatorer spesielt utsatt for kvikksølvforgiftning. Kvikksølv er kjent for å ha en negativ effekt både på fuglenes adferd og reproduktive suksess.

Kombinasjon av ulike metoder

Forskerne bak studien ønsket å undersøke om ulike overvintringsstrategier hos hekkende storjo på Bjørnøya kunne påvirke kvikksølvnivåene hos denne arten, og hvorvidt dette påvirket fuglenes kondisjon og reproduktive suksess. Ved hjelp av lysloggere fikk forskerne oversikt over hvor de ulike individene oppholdt seg utenfor hekkesesongen, og informasjon om kvikksølvnivået i fuglene ble hentet ut fra fjærprøver samlet inn fra de samme fuglene. Dette ble igjen sammenlignet med fuglenes kondisjon og ulike reproduktive parametere, slik som eggvolum, antall egg lagt og antall egg klekket.

Overvintringsområdet er av betydning

Sporingsdataene bekreftet at storjoene som hekker på Bjørnøya overvintrer i tre ulike havområder: utenfor den nordvestre kysten av Afrika, utenfor kysten av Europa og i de nordvestlige delene av Atlanterhavet. Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt har ledet SEAPOPs arbeid på Bjørnøya i mange år og er en av forskerne bak studien.

– Analysene av fjærprøvene viste at storjoene i denne studien hadde noen av de høyeste kvikksølvnivåene som er målt i fugler i Arktis og Nord-Atlanteren, sier han.

Det var også tydelig at eksponeringen for kvikksølv varierte etter hvor fuglene overvintret. De høyeste kvikksølvkonsentrasjonene ble funnet hos fugler som overvintret i Europa, og de laveste nivåene hos fugler som tilbragte vinteren utenfor Nordvest-Afrika. Generelt ble det også funnet høyere konsentrasjoner av kvikksølv hos hunner enn hos hanner. Blant storjoene som overvintret utenfor Nordvest-Afrika og nordvest i Atlanterhavet var det en negativ korrelasjon mellom kvikksølvnivå og eggvolum. Hos fuglene som overvintret utenfor Europa, derimot, lot det til at eggvolumet økte med høyere kvikksølvkonsentrasjon i kroppen.

– Resultatene våre viser at storjoenes reproduktive evne blir påvirket av overvintringsområde og kvikksølveksponeringen de utsettes for der, men at disse faktorene slår noe ulikt ut i de tre gruppene. Forskjellene kan henge sammen med faktorer vi ikke har undersøkt her, som for eksempel diett, energiforbruk under trekket og opptak av andre stoffer, forklarer Strøm.

Kan ha betydning for flere arter

Havområdene hvor storjoene overvintrer er også kjent for å være viktige vinterområder for en rekke andre arktiske sjøfugler, og resultatene er trolig også relevante for flere av disse artene. Studien viser viktigheten av å opprettholde gode overvåkningsprogram med lange tidsserier i en stor romlig skala for bedre å forstå hvordan ulike faktorer utenfor hekkesesongen kan påvirke fuglenes reproduktive suksess.

Les hele artikkelen:

• Spatial variations in winter Hg contamination affect egg volume in an Arctic seabird, the great skua (Stercorarius skua)