Høypatogen fugleinfluensa rammet havsulene hardt
Klimaendringer og lite næring i havet har lenge bydd på problemer for sjøfuglene våre. Nå har det dukket opp enda en utfordring som kan gjøre livet tøft for fuglene: et massivt utbrudd av høypatogen fugleinfluensa som har tatt livet av tusenvis av sjøfugler de siste årene. Forskere har sett nærmere på smitteutbredelsen hos havsuler, og undersøkt hvordan dette har påvirket både voksenoverlevelse og hekkesuksess. Resultatene er svært lite oppløftende.
Utnytter havområdene
Havsuler (Morus bassanus) hekker i Nord-Atlanteren, fra de nordøstlige delene av Nord-Amerika og østover til Vest-Russland. De er gode flygere, og i hekkesesongen kan de tilbakelegge mer enn 1000 km fra kolonien på næringssøk. Utenfor hekkesesongen overvintrer fuglene fra de østlige delene av Atlanterhavet i havområdet mellom Storbritannia og Vest-Afrika. Fuglene vest i Atlanteren overvintrer hovedsakelig langs østkysten av USA og sørover til Mexicogulfen, men enkelte trekker østover og overvintrer i det samme området som de europeiske fuglene. Dermed omgås fugler fra begge sider av Atlanteren vinterstid.
Svært dødelig virus
Sommeren 2021 ble det funnet flere døde storjoer (Stercorarius skua) på Fair Isle i Skottland. Noen måneder senere ble det også funnet døde svartbaker (Larus marinus) i Canada. Samtlige av fuglene testet positivt på høypatogen fugleinfluensa, og dette skulle vise seg å bli starten på en epidemi blant sjøfugler som skulle kreve tusenvis av liv de påfølgende årene. Havsulene viste seg å være svært hardt rammet av influensautbruddet, men hvordan smitten spredte seg og hvor stor påvirkning dette ville ha for havsulepopulasjonene var uvisst. For å få en bedre forståelse av hvordan utbruddet av fugleinfluensa påvirket havsulene, har forskerne bak en nylig publisert studie undersøkt utbredelsen av smitte hos havsule i 2022, samt undersøkt voksenoverlevelsen og hekkesuksessen i den største kjente havsulekolonien ved Bass Rock i Skottland.
Utbredt smitte
Av 53 kjente hekkekolonier i Nord-Atlanteren ble 41 undersøkt for utbrudd av fugleinfluensa. I 40 av disse ble det funnet et uvanlig høyt antall døde havsuler, og det var kun på Bjørnøya, den nordligste hekkelokaliteten, at det ikke ble mistenkt utbrudd av fugleinfluensa. Under overvåkingsarbeidet ved Bass Rock ble omtrent 3 % av den hekkende bestanden funnet døde i kolonien. Dette er trolig et kraftig underestimat, da mange fugler etter alt å dømme døde til havs, og dermed ikke inngikk i beregningene. Som følge av den høye voksendødeligheten var også hekkesuksessen langt lavere enn normalt, med kun én overlevende unge per fjerde reir.
Endret øyenfarge
I forbindelse med utbruddet av fugleinfluensa har det blitt observert en høyere frekvens av havsule med flekkete eller svarte øyne. Normal har havsulen blålig bleke øyne, så forandringen var svært tydelig. Det ble samlet inn blodprøver fra 19 voksne individer. Av disse var det åtte som hadde antistoffer mot fugleinfluensa, noe som indikerer at fuglene kan overleve sykdommen og bygge opp immunitet. Av fuglene med antistoffer hadde også et stort flertall fått tilnærmet svart iris. Det er dermed sannsynlig at endret øyenfarge kan sees i sammenheng med at havsulen har overlevd infeksjon av fugleinfluensa.
Usikker fremtid
På hvilken måte utbruddet av fugleinfluensaen vil føre til demografiske endringer i havsulekoloniene, og hos andre sjøfuglarter, er fortsatt usikkert, og det er viktig med gode langtidsstudier for å avdekke slike endringer. Videre forskning bør også undersøke hvordan viruset påvirker overlevende fugler, og da vil for eksempel endret fertilitet eller evne til å bygge opp immunitet være interessante temaer. Svart iris har vist seg å være et godt klinisk tegn på gjennomgått sykdomsforløp, men det bør undersøkes om dette kan ha påvirkning på fuglenes syn og hvorvidt en slik endring også oppstår hos andre sjøfuglarter.
Les hele artikkelen:
- High pathogenicity avian influenza (H5N1) in Northern Gannets (Morus Bassanus): Global spread, clinical signs and demographic consequences
Kontaktperson: Signe Christensen-Dalsgaard, NINA