Lomvi- og polarlomviungenes svømmetrekk overrasker

Flere arter i alkefamilien har en hekkestrategi som skiller seg fra de fleste andre fuglearter. Etter omtrent en måned på reirhylla hopper ungene på havet sammen med faren lenge før de kan fly. Ungene legger deretter på svøm bort fra kolonien, men hvilken rute de velger har vært ukjent. En ny studie basert på sporingsdata fra SEATRACK gir verdifull innsikt i ungenes svømmetrekk etter at de forlater reirhyllene.

Ikke flyvedyktige

I fugleverdenen varierer tidspunktet for når ungene forlater reiret mye mellom artene. Hos noen artsgrupper beveger ungene seg bort fra reiret kort tid etter de har klekt, mens andre venter til de er flygedyktige. Enkelte arter i alkefamilien, slik som lomvi (Uria aalge) og polarlomvi (Uria lomvia), har valgt en mellomløsning. Hos disse artene holder ungene seg på reirhylla til de er omkring 25 % av fullvoksen størrelse, og hopper på sjøen før de har lært å fly. Deretter legger ungene ut på et svømmetrekk bort fra kolonien sammen med faren. Hvor de tar veien og hva far og sønn gjør etter at de forlater reirhylla har vært lite kjent, men det har vært antatt at ungene i stor grad blir drevet med strømmene og samles i spesifikke oppvekstområder.

Bruk av satellittsendere

For å kartlegge svømmetrekket hos lomvi- og polarlomviunger fra Bjørnøya, ble henholdsvis 10 og 24 unger av hver art unger instrumentert med satellittsendere i årene 2017-19. Dette gjorde det mulig å spore ungenes bevegelser i tiden etter at de forlot kolonien. Ved å sammenligne sporingsdataene med havstrømmer, ble det undersøkt hvorvidt ungene drev passivt med strømmene eller om de svømte aktivt og brukte strømmene til sin fordel. I tillegg ble det undersøkt om ungene oppsøkte spesifikke oppvekstområder, eller om de svømte til kjente myteområder som benyttes av hekkende fugler om høsten.

Aktive svømmere

Analysene av havstrømmene og sporingsdataene viste at det slett ikke bare er havstrømmene som bestemmer lomvi- og polarlomviungenes svømmetrekk. Ungene dro nytte av havstrømmene der de kunne, men i stedet for å drive passivt med strømmene, svømte de aktivt og kontinuerlig bort fra kolonien. Ungene samlet seg ikke i spesifikke oppvekstområder, men svømte heller til kjente myteområder som benyttes av voksne fugler.

Viktig for forvaltningen

Ettersom ungene aktivt oppsøker myteområdene, indikerer dette at disse områdene også er oppvekstområder for ungene. I så måte bør myteområdene dermed ansees som en del av hekkeområdet, da ungene fortsatt er avhengige av foreldrenes omsorg etter at svømmetrekket er gjennomført. Dette gjør myteområdene enda viktigere for artenes overlevelse enn tidligere antatt. Med økt menneskelig aktivitet i nordområdene vil resultatene av denne studien utgjøre et viktig innspill til vurderingen av hvordan lomviartene kan forvaltes på en god og forsvarlig måte.

Les hele artikkelen:

• Post-colony swimming migration in the genus Uria