Fordelingen av grunnstoffet selen kartlagt i 17 kolonier

Det er godt kjent at kvikksølvforgiftning kan ha svært negative effekter på sjøfugl. Selen er et grunnstoff som kan motvirke kvikksølvforgiftning, men fordelingen av selen i de arktiske og subarktiske områdene er lite kjent. For å kartlegge den romlige fordelingen av selen i de nordlige områdene av kloden er blodprøver fra 17 ulike sjøfuglkolonier i Atlanterhavet og Stillehavet nå analysert.

Skadelig tungmetall

Kvikksølv er en miljøgift som finnes i naturen, men som også tilføres gjennom forsøpling og forurensning fra industri. Er det kvikksølv i omgivelsene, tas dette gjerne opp av mikroorganismer. Ettersom kvikksølv brytes svært sakte ned, akkumuleres det i næringskjeden, noe som gjør toppredatorer ekstra utsatt for kvikksølvforgiftning. Tidligere studier har vist høye nivåer av kvikksølv i arktiske og subarktiske sjøfugler, noe som kan ha betydelig innvirkning på fuglenes reproduksjon, adferd og overlevelse.

Selen kan hjelpe

Selen er, i likhet med kvikksølv, et naturlig grunnstoff som i økende grad forekommer i naturen som følge av menneskelig aktivitet. I motsetning til kvikksølv er ikke selen giftig, og stoffet har sågar vist seg å beskytte mot effekten av kvikksølvforgiftning. Enkelte studier har vist at sjøfugler med høye nivåer av både kvikksølv og selen ikke viste tegn til kvikksølvforgiftning. Derimot var det tydelige tegn til kvikksølvforgiftning i sjøfugler som ikke hadde selen i kroppen.

Søker svar i blodprøver

I flere studier har nivåene av kvikksølv i arktiske og subarktiske sjøfugler blitt undersøkt, men svært få studier har tatt selen med i beregninga. For å få en bedre forståelse av faren for kvikksølvforgiftning hos sjøfugler i de nordlige områdene, har forskerne bak en nylig publisert studie undersøkt den romlige fordelingen av både kvikksølv og selen. Dette ble gjort ved å måle konsentrasjonene av kvikksølv og selen i blodprøver fra krykkjer (Rissa tridactyla) og polarlomvier (Uria lomvia) fra 17 ulike kolonier i de arktiske og subarktiske delene av både Stillehavet og Atlanterhavet.

Polarlomvi er mer utsatt

Det var ingen forskjell i gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon mellom fugler i Atlanterhavet og Stillehavet. Hos polarlomviene ble det funnet økende konsentrasjon av både kvikksølv og selen i blodet fra øst mot vest i Atlanterhavet. Det ble ikke funnet noen trend i kvikksølvkonsentrasjonen hos krykkjene, men konsentrasjonen av selen økte desto lenger øst man kom. Dette indikerer at krykkjene i øst (europeisk Arktis) er bedre beskyttet mot kvikksølvforgiftning enn fuglene i vest (kanadisk Arktis). I tillegg var konsentrasjonen av selen generelt høyere i krykkjer enn i polarlomvier, noe som indikerer at polarlomvi er mer usatt for kvikksølvforgiftning. Dette kan skyldes artenes ulike beitestrategier. Mens polarlomvi dykker etter mat, er krykkjene generalister som plukker mat de finner på havoverflaten.

Bredere studier

Forfatterne av studien påpeker at ettersom kunnskap om effekten av selen er viktig for fullt og helt å forstå skadevirkningen av kvikksølv, bør fremtidige studier som fokuserer på kvikksølvforgiftning også ta hensyn til selen-nivåene i de undersøkte artene.

Les hele artikkelen:

• Spatial distribution of selenium-mercury in Arctic seabirds