Ulike bestandstrender hos polarlomvi på Svalbard knyttet til overvintringsstrategier

En ny studie viser hvordan variasjon i trekkstrategi kan forklare hvorfor noen bestander av polarlomvi (Uria lomvia) på Svalbard er i tilbakegang, mens andre viser tegn til vekst. Mens koloniene i vestlige og sørlige deler av øygruppen fortsetter å avta i antall, ser nordøstlige bestander ut til å være stabile eller økende. Forskerne peker på ulike overvintringsområder som en mulig nøkkelfaktor bak de ulike bestandsutviklingene.

Ulike bestandsutviklinger i et raskt endrende miljø

Langtidsdata fra sjøfuglkolonier på vest- og sørsiden av Svalbard viser vedvarende nedgang i antall hekkende polarlomvi. Tidligere forskning har knyttet dette til redusert voksenoverlevelse og rekruttering, trolig som følge av vanskeligere forhold i overvintringsområdene og endring i byttedyrtilgangen.

I motsetning til dette viser en stor koloni nordøst på Svalbard en positiv bestandsutvikling. Dette er oppsiktsvekkende gitt den relativt korte geografiske avstanden mellom koloniene, og antyder at vinterøkologien kan ha stor innflytelse på demografiske trender.

Trekkstrategi som forklaringsmodell

Ved hjelp av sporingsdata dokumenterer studien klare forskjeller i hvor fuglene oppholder seg om vinteren. Fugler fra vestlige og sørlige kolonier migrerer over lange avstander, hovedsakelig til områder mellom Island, Grønland og det østlige Canada. Fugler fra nordøstlige kolonier holder seg derimot i nordlige deler av Barentshavet, og overvintrer i mer arktiske farvann.

Forskerne mener at disse ulike overvintringsstrategiene kan være avgjørende for forskjellene i bestandsutvikling. Selv om det nordlige Barentshavet endres raskt, kan området fortsatt tilby mer stabile og forutsigbare næringsforhold om vinteren enn de stadig mer varierende og muligens ressursfattige overvintringsområdene vest i Atlanteren.

Betydning for overvåking og forvaltning

Studien fremhever hvor viktig det er å forstå kolonispesifikke trekkmønstre når man vurderer årsakene til endringer i sjøfuglbestander. For det første tilsier lokale variasjoner i både trekkatferd og bestandsutvikling at overvåking må foregå i flere kolonier, selv regionalt. Dernest understreker resultatene betydningen av overvintringsperioden og behovet for helårsdata for å forstå sjøfuglers respons på miljøendringer.

Les hele artikkelen:

• Local variations in population trends and migration strategies of Brünnich’s guillemots on Svalbard