Habitatbruk for hekkende sjøfugl

Applikasjonen er basert på GPS-sporingsdata samlet i regi av SEAPOP. Fuglene som har blitt sporet er voksne, hekkende individer, og de fleste av dem har blitt sporet i ungeperioden, altså etter at eggene deres har klekket. Vi viser 25%, 50% og 75% kernel-tetthet i ulik fargeintensitet, der 25% kernel-tetthet vises med mørkest farge og 75% med lysest. Kernel-ene reflekterer hvor stor andel av GPS-punktene som ligger innenfor et gitt areal.

For eksempel viser 50% kernel-tetthet hvor 50% av alle GPS-sporingspunkter utenfor kolonien lå. Mer intense farger i applikasjonen reflekterer mer intens bruk av områder. Applikasjonen er begrenset til hekkende individer i hekkeperioden, altså om sommeren. Hvis du er interessert i hvor sjøfuglene oppholder seg utenfor sommersesongen, sjekk ut SEATRACKs Distribution app.

Denne applikasjonen gir verdifull informasjon om habitatbruken til forskjellige sjøfuglarter utenfor koloniene, og hvordan habitatbruk varierer mellom kolonier og år. Fuglene bruker disse habitatene først og fremst til næringssøk – enten til å livnære seg selv, eller for å finne maten til ungene. Helt konkret kan du i denne applikasjonen se f.eks. hvor lunde fra Runde drar for å finne maten sin, og at disse områdene varierer mellom årene. Du kan se at krykkje bruker større områder til næringssøk enn toppskarv. Det blir tydelig hvilke områder som er viktige for de forskjellige sjøfuglartene.

Men husk: Vi har ikke sporet alle arter i alle norske kolonier. Hvis du altså finner et område som ifølge applikasjonen er «tomt» for fugl, så betyr det ikke nødvendigvis at dette området ikke er viktig for sjøfuglene. Forklaringen kan være at det ikke finnes GPS-sporingsdata fra koloniene i nærheten.

Fuglene i de fleste koloniene ble sporet i perioden mens de hadde unge, og man må ta høyde for at habitatbruk kan være annerledes mens de ruger på egg, hvis hekkingen mislykkes, og når ungene har blitt flygedyktige.