Ny metodikk forbedrer data fra lysloggere
Lysloggere brukes i dag i stor skala for å studere bevegelsesmønstre og utbredelse hos fugl, ikke minst sjøfugl. Foredling av lysloggerdata til posisjoner er ingen enkel prosedyre og avhenger av antagelser som er vanskelige å teste eller hviler på subjektive vurderinger. Nå er det utviklet en ny metode for prosessering av lysloggerdata.
En lyslogger er en liten elektronisk enhet som kan festes til fugl ved hjelp av en fotring. Loggeren, som forkortes til GLS (fra engelsk “global location sensor”), inneholder en lyssensor og en klokke, men noen modeller er også utstyrt med andre sensorer for måling av bl.a. trykk og fuktighet. Lysloggeren registrerer lysintensitet gjennom døgnet og kan ut fra klokkeslett og daglengde gi grove beregninger på henholdsvis hvilken lengde- og breddegrad fuglen befinner seg på. Det er imidlertid en del feilkilder knyttet til dataene, og prosessen med å tyde dataene kan være lang og komplisert. Forskere knyttet til SEAPOP/SEATRACK har nå publisert en ny metode for å beregne posisjoner ut fra GLS-data, og metoden kan benyttes på data fra alle typer eksisterende lysloggere.
Les hele artikkelen:
Sammenlignet med andre tilgjengelige metoder i dag er den nye metoden blant annet relativt enkel og lett å implementere. Den beregner posisjonene raskt og den reduserer posisjoneringsfeil rundt høst- og vårjevndøgn. Fremgangsmåten er testet på to sjøfuglarter, svartbrynalbatross og vandrealbatross, utstyrt med både GPS og lysloggere. Den nye metoden viste seg blant annet å være mye mer nøyaktig i perioder rundt solverv og jevndøgn enn metodene man har brukt tidligere.
Kontaktperson: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt
Foto: Erlend Lorentzen