Lomvien kan skille dag fra natt selv under midnattssolen

Hvordan sjøfuglene holder styr på dag og natt i løpet den arktiske sommeren er generelt lite kjent. Nyere forskning av lomvier fra SEAPOP-lokaliteten på Hornøya avslører at hormonet melatonin hjelper fuglene med å holde døgnrytmen. Nivået av melatonin i kroppen kan også til en viss grad reguleres ved hjelp av aktivitetsnivået.

Biologiske klokker

Svingningene mellom lyse dager og mørke netter hjelper fugler og dyr til å holde døgnrytmen, og slike svingninger har stor betydning både for adferd og fysiologiske prosesser. Hormoner kan også fungere som biologiske klokker, og nivåene av både melatonin og kortikosteron er kjent for å endre seg gjennom døgnet. Konsentrasjonen av melatonin øker i de mørke timene av døgnet og avtar på dagtid, mens konsentrasjonen av kortikosteron er lav når fuglene er i aktivitet, og stiger når de hviler. Studier av andre arter som hekker nord for polarsirkelen viser generelt lite forandring i nivåene av kortikosteron gjennom døgnet, men det er uvisst om dette også gjelder for lomvien.

Én art, to draktvarianter

Lomvien er en art som opptrer i to draktvarianter. Den ene varianten kalles ringvi og har en hvit øyering med en hvit stripe som går fra øyeringen og nedover kinnet. Den andre varianten mangler disse tegningene og kalles kun for lomvi. Andelen ringvi i lomvibestandene øker jo lengre nord man kommer, og det antas at ringvien blant annet er bedre tilpasset lavere havtemperatur. Det er også kjent at de to draktvariantene har enkelte ulikheter i andre kondisjonsrelaterte trekk, som for eksempel metabolisme, døgnrytme og investering i avkommet. Derimot er det lite kjent om det er en sammenheng mellom draktvariant, tilstedeværelse i kolonien og mengden av melatonin og kortikosteron i lomvier som hekker nord for polarsirkelen. For å få en bedre forståelse av den funksjonelle rollen til melatonin og kortikosteron under den arktiske sommeren, samt undersøke hvorvidt draktvarianten kan ha noen betydning for aktivitet og hormonnivå, samlet forskerne inn blodprøver av begge draktvarianter systematisk gjennom døgnet under deler av hekkesesongen på Hornøya i Finnmark.

Melatoninsvingningene opprettholdes

Analysene av blodprøvene viste at nivåene av melatonin var høyere om natten enn om dagen, noe som støtter hypotesen om at fuglene kan bruke melatonin til å skille mellom natt og dag til tross for at det er lyst hele tiden. Trolig skyldes dette at lysintensiteten om natta er svakere enn om dagen selv om sola er over horisonten hele døgnet. Det ble også funnet at lomvi-varianten hadde noe høyere nivå av melatonin og var mer aktiv i kolonien sammenlignet med ringvien. Dette indikerer at fuglenes aktivitetsnivå kan påvirke hormonkonsentrasjonen. Kortikosteron hadde trolig ingen betydning i det å skille mellom natt og dag, da nivåene holdt seg ganske konstante gjennom hele døgnet for begge draktvarianter, og var tilsvarende det som er funnet i andre arktiske arter. Studien gir verdifull kunnskap om hvordan midnattssolen kan påvirke fysiologiske prosesser hos lomvi, men det vil være viktig å utføre flere studier for fullt ut å forstå underliggende og evolusjonære prosesser som ligger bak hos begge draktvariantene av lomvi.

Les hele artikkelen:

• The relationship between daily behavior, hormones, and a color dimorphism in a seabird under natural continuous light