Hornøya er en av SEAPOPs nøkkellokaliteter som er tilknyttet det sørlige Barentshavet og er del av Hornøya og Reinøya naturreservat som ble opprettet ved kongelig resolusjon av 28. januar 1983. Det har vært drevet forskning og overvåking av sjøfugl på Hornøya i en årrekke. Kontaktperson: Tone Kristin Reiertsen og Kjell Einar Erikstad, NINA

Fuglefjellet på Hornøya ligger på vestsiden av øya.
Foto: Rob Barrett

Siden 1980 har Hornøya vært et av referanseområdene til det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl, og en rekke arter har etter dette årlig blitt overvåket og forsket på av forskere fra både Norge og utlandet. I 2005 ble Hornøya en av nøkkellokalitetene i SEAPOP. Siden overvåkingen av sjøfugl på Hornøya startet lenge før opprettelsen av SEAPOP, innehar kolonien noen av de lengste tidsseriene på bestandstall, overlevelse og hekkebiologi hos sjøfugl i Norge. Hornøya er også et referanseområde i en langsiktig overvåking av miljøgifter i sjøfuglegg.

Beliggenhet og beskrivelse

Fuglefjellet Hornøya (70° 23′ 15.72″ N, 31° 9′ 19.08″ E) ligger helt øst i Finnmark to kilometer nordøst for Vardø med Barentshavet som nærmeste nabo. Hornøya ligger innenfor et av få områder på fastlands-Norge som innehar arktisk klima, noe som betyr at middeltemperaturen om sommeren er mindre enn 10° C. Landskapet karakteriseres av naturtypen fuglefjell, med både fuglefjelleng og fugleberg. Øya fremstår med en frodig vegetasjon som følge av sterk fuglegjødsling. Selv om Hornøya i fuglefjellsammenheng ikke har et spesielt høyt antall hekkende sjøfugl er det særlig det brede utvalget arter som karakteriserer denne nøkkellokaliteten. Fjellet er lett å ta seg frem i og egner seg derfor veldig godt til forskning og overvåking.

Adkomst

Adkomsten til Hornøya er forholdsvis enkel sammenlignet med andre fuglefjell. Hovedgrunnene til dette er nærheten til Vardø by og beliggenheten til Vardø fyr på toppen av øya. Forskerne har dermed gode muligheter til å benytte seg av logistikk knyttet til fyret. I hekkesesongen bor forskerne på fyret. Vardø Havn KF har oppsyn med Hornøya og transporterer besøkende til naturreservatet. Det er to ilandstigningsmuligheter på øya. Fyrkaia med naust og båtstø ligger på østsiden, mens ei flytekai ligger på vestsiden. Det går en godt opparbeidet tursti fra flytekaia, under og langsmed fuglefjellet og over til østsiden hvor en «vei» kalt «lykthusbakken» fører opp til fyret. Fra 1. mars til 15. august er det ferdselsforbud utenom turstien på Hornøya. All forskning og overvåkning som skal skje innenfor denne tid må det søkes dispensasjon for.

Nærheten til Vardø (i bakgrunnen) gjør adkomsten til Hornøya enkel.
Foto: Tone Reiertsen

Dyre- og fugleliv

Selve fuglefjellet på øya ligger på vestsiden, og tusenvis av sjøfugl samles der hvert år for å hekke. I den bratte fjellsiden hekker krykkje Rissa tridactyla, alke Alca torda, lomvi Uria aalge, polarlomvi Uria lomvia, lunde Fratercula arctica og toppskarv Phalacrocorax aristotelis. I tillegg hekker noen få havhest Fulmaris glacialis og teist Cepphus grylle spredt omkring på øya, og på de flate og mer åpne delene av øya hekker gråmåse Larus argentatus, svartbak L. marinus, ærfugl Somateria mollissima og noen få grågås Anser anser. I vinterhalvåret opptrer praktærfugl Somateria spectabilis og stellerand Polysticta stelleri i flokker rundt Hornøya. På våren bruker havelle Clangula hyemalis, sjøorre Melanitta fusca og iblant svartand M. nigra området som rasteplass. Havørn Haliaeetus albicilla bruker fuglefjellet til jakt og hvile gjennom hele året. Andre rovfugler som ses med jevne mellomrom er hønsehauk Accipiter gentilis, jaktfalk Falco rusticolus og vandrefalk F. peregrinus. Kråke Corvus cornix og ravn C. corax er også svært vanlige. En del små fuglearter hekker også i området, som lappiplerke Anthus cervinus, heipiplerke A. pratensis, skjærpiplerke A. petrosus, lappspurv Calcarius lapponicus, steinskvett Oenanthe oenanthe og linerle Motacilla alba.

Når det gjelder dyrelivet er det registrert både oter Lutra lutra og mink Neovison vison. Sistnevnte regnes som en skadelig art i Norge siden den er innført og kan gjøre stor skade på fuglelivet i hekketiden. På Hornøya gjøres det tiltak i form av fangst for å forsøke å få den fjernet.

I hekkesesongen hekker tusenvis av sjøfugl på Hornøya. Bildet viser et alkepar.
Foto: Tone Reiertsen

Menneskelig aktivitet

Foruten forskning og overvåking av sjøfugl foregår det en god del menneskelig aktivitet på Hornøya. Eggrekking og molteplukking har vært en viktig kommersiell inntektskilde på Hornøya siden langt tilbake i tid. Retten til eggsanking og molteplukking innehas av grunneier, som for Hornøya er Vardø kommune. De siste årene har det blitt sanket færre egg enn tidligere på grunn av liten produksjon av egg og måkeunger.

Turisme er en aktivitet som har tiltatt betydelig de siste årene. Økt fokus på fugleturisme, fuglefjellets artsrikhet og tilgjengelighet har bidratt til at Hornøya er et yndet mål for fuglekikkere og fotografer. Vardø Havn KF frakter besøkende ut til øya flere ganger daglig i vår- og sommerhalvåret.

Artsrikhet og tilgjengelighet har bidratt til at Hornøya er et yndet mål for fuglekikkere og fotografer.
Foto: Kjell Einar Erikstad

Feltarbeid på sjøfugl

Årlig feltarbeid på Hornøya har foregått siden 1980. De første forskerne ankommer i begynnelsen av mai, og de siste forlater kolonien rundt 20. juli. Artene det jobbes med er krykkje, lomvi, polarlomvi, lunde, alke, toppskarv, gråmåse og svartbak. Ulike problemstillinger er aktuelle for ulike arter, og derfor samles det inn forskjellige data avhengig av hvilken art det er snakk om. I tillegg til norske forskere er det et fransk forskerteam med fast tilhold på øya hver sommer. Franskmennene undersøker mekanismene bak nyetableringen i et krykkjefjell samt biologi og genetikk hos parasitter (flått) hos de forskjellige sjøfuglartene. De norske forskerne foretar antallstellinger, merker og registrerer sjøfugler og overvåker hekkesuksess, fenologi og diett. Dette gjøres for å kunne overvåke tilstanden til sjøfuglene. Dataene benyttes i effektstudier av klima og menneskelig aktivitet, som fiskeri og petroleumsvirksomhet. Ny teknologi har også gjort det mulig å overvåke sjøfuglenes utbredelse utenom hekkesesongen. Derfor får også en del arter påsatt lysloggere som registrerer fuglens daglige posisjon gjennom hele året.

Kunnskap om årets hekkesesong undersøkes ved å følge ungene gjennom hekkesesongen. Her sjekkes tilstanden til en lundeunge.
Foto: Tone Reiertsen