Bekymringsfull global trend for svartbak

Svartbaken er vurdert som «livskraftig» på IUCNs rødliste for truede arter, men i flere områder er det registrert en kraftig tilbakegang. Nå foreligger en ny analyse av den globale bestandsstatusen for svartbak, og resultatene er langt fra oppløftende.

Generalister

Mange av måkene i Larus-slekta bruker et vidt spekter av habitater, fra urbane og tettbygde områder via jordbrukslandskapet til de mest forblåste øyene i havgapet. De er også kjent som generalister som like gjerne søker næring i byer og på søppelfyllinger som å jakte byttedyr selv. De fleste Larus-artene er listet som «livskraftige» på IUCNs rødliste over truede arter. Dette er gjerne fordi de evner å utnytte mange typer byttedyr og habitater og derfor ansees som fleksible og tilpasningsdyktige, men det er fremdeles betydelige kunnskapshull når det gjelder økologien til flere av disse artene.

Lokal nedgang observert

Svartbak (Larus marinus)har sitt utbredelsesområde fra østkysten av USA og Canada til vestkysten av Europa nordover til Svalbard og de nordøstlige kystområdene av Russland. Til tross for svartbakens fleksibilitet i nærings- og habitatvalg er det registrert en markant bestandsnedgang flere steder for denne arten. I Maine, nordøst i USA, gikk svartbaken tilbake med 30 % i perioden 2008-2013, mens det i det østlige Canada ble observert en reduksjon fra 41 000 par til kun 12 000 par i perioden 1990-2014. Også på Island har arten gått kraftig tilbake, fra 22 500 par i 1980 til omkring 7 000 par i 2016. Hvorvidt den registrerte nedgangen er representativ for arten gjennom hele utbredelsesområdet eller bare gjelder lokalt er lite kjent, da det hittil ikke har foreligget gode, globale bestandsestimater. I en studie nylig publisert i tidsskriftet Bird Conservation International har forskere samlet de nyeste bestandstallene for svartbak i hele artens utbredelsesområde og analysert bestandsendringene i perioden 1985-2021 på både regional, kontinental og global skala.

Dystre tall

I store deler av svartbakens utbredelsesområde har det vært en betydelig bestandsnedgang. Dersom bestander det ikke foreligger data for har hatt samme trend som gjennomsnittet av de undersøkte bestandene, har den globale bestanden av svartbak gått tilbake med 47,5 %. Nedgangen har vært mest markant i de vestlige områdene, med en nedgang på hele 68,7 % i Nord-Amerika, mens svartbaken i de europeiske områdene har gått tilbake med 28,1 %. Noen få eksempler på bestandsøkning ble funnet i ytterkantene av artens utbredelsesområde og i områder hvor den nylig er funnet som hekkefugl. Trolig skyldes dette at fugler fra kjerneområdet trekker ut og etablerer seg i nye områder.

Anbefaler statusendring

Forskerne bak studien foreslår at svartbakens status på IUCNs rødliste for truede arter endres fra «livskraftig» til «sårbar» basert på at arten har hatt en nedgang på mer enn 30 % over de siste tre generasjonene, dvs. siden midten av 1980-tallet. Årsaken til nedgangen er trolig kompleks og krevende å undersøke, og det oppfordres til ytterligere demografiske studier for bedre å avdekke hvilke faktorer som påvirker de ulike populasjonene. Slike studier vil også bedre estimatene for svartbakens globale bestandsstørrelse og utvikling, og dermed bidra til å sikre en god forvaltning av arten.

Les hele artikkelen:

• Global population and conservation status of Great Black-backed Gull Larus marinus