Sør-Helgeland
SEAPOPs nøkkellokalitet på Sør-Helgeland ligger på den lille øygruppa Horsvær i Sømna kommune. Horsvær består av ca. syv større øyer og et utall holmer og skjær. Øygruppa var en av de ytterste bosetningene i kommunen, men ble fraflyttet mot slutten 1950-tallet. En av de største hekkelokalitetene i Norge for den truede nordnorske sildemåken finnes nettopp i Horsvær, og lokaliteten ble derfor tatt med i det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for sjøfugl tidlig på 1980-tallet. Kontaktperson: Jan Ove Bustnes, NINA
Tellingene i overvåkningsprogrammets regi var årlige fram til 2007. Arbeidet som resulterte i det nåværende prosjektet ble startet i 2005, og i 2007 ble området definert som nøkkellokalitet i SEAPOP. Horsvær ble varig vernet i 2002.
Beliggenhet og beskrivelse
Horsvær (65° 18′ 36″ N, 11° 38′ 24″ E) deles i Sør-Horsvær og Nord-Horsvær. Øygruppa består både av flate øyer med betydelig vegetasjon og holmer med svaberg. Vegetasjonen er typisk for kystlandskapet i denne regionen med ulike gressarter. Mjødurt er en viktig plante på flere av øyene, særlig Buøya, der mjødurteng er det viktigste hekkehabitatet for sildemåken Larus fuscus.
Adkomst
Det er mulig å komme seg til Horsvær kun ved bruk av båt.
Dyre- og fugleliv
Bakgrunnen for at Horsvær ble vernet er sjøfugl, og særlig er kolonien av nordnorsk sildemåke viktig. I gode år hekker det opp til 400 par i 7-8 ulike delkolonier. Den største kolonien er Buøya, der det har vært opp til 135 reir på det meste, men antallet reir varierer svært mye fra år til år. I 2013 var det bare 18 reir i hele kolonien.
Horsvær er også en viktig koloni for andre måker som fiskemåke Larus canus, gråmåke L. argentatus og svartbak L. marinus. Dessuten er det en betydelig storskarvkoloni Phalacrocorax carbo i sentrum av øygruppa der det vanligvis hekker flere hundre par storskarv.
Menneskelig aktivitet
Horsvær er fraflyttet og vernet, slik at den menneskelig aktiviteten er liten og for det meste foregår rundt bebyggelsen. På Sør-Horsvær har grunneierne tillatelse til å ha sau, og en flokk sauer beiter der sommerstid.
Feltarbeid på sjøfugl
Siden 2005 har det på årlig basis vært drevet et detaljert bestandsstudie av sildemåken. Dette omfatter en feltarbeidsperiode i juni og en tur i slutten av juli for å merke måkeunger. Feltarbeiderne samler inn data for å kunne beregne voksenoverlevelse, kullstørrelse, rekruttering og antall sildemåker som går til hekking, samt at de tar næringsprøver. Dessuten overvåkes arter som fiskemåke, gråmåke og storskarv årlig ved hjelp av reirtellinger.