Rogaland

Kjørholmane naturreservat i Sola kommune er en del av Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde, som fra 2011 fikk status som Ramsarområde. Dette er et viktig hekkeområde for sjøfugl og tilholdssted for sel. Her finnes en av de største toppskarvkoloniene i Norge, og det er den som er utgangspunktet for at Kjør ble etablert som «Nøkkellokalitet Rogaland» i SEAPOP i 2009. Litt lenger nord, utenfor Karmøy, ligger Jarsteinen, der loggerstudier på toppskarv og havhest er gjennomført for SEATRACK siden 2014. Kontaktperson: Signe Christensen-Dalsgaard, NINA

**Kjør utgjøres av flere holmer forholdvis langt fra kysten, og er lite tilgjengelig for folk flest.**
Foto: Arne Follestad

Beliggenhet og beskrivelse

Kjør (58° 53’N, 5° 26’E) består av flere holmer som ligger isolert ytterst ute i havet vest av Sola, 10 km fra Stavanger lufthavn og 7,5 km sør for Håstein. Holmene er lave, med høyeste punkt 13 meter over havnivå. Reservatet dekker et landareal på 440 da, mens sjøarealet er nær 10.000 da (10 km²). Holmene består av fast fjell, med mange steinblokker spredt over store deler av den største holmen, Storekjør. Deler av holmene har vegetasjon, dels med grasmark, dels med velutviklet urterik vegetasjon. Her finner vi bl.a. fuglepåvirkede strandberg og flere nasjonalt sjeldne og truede plante- og lavarter. Holmene ligger i et svært fiskerikt område, og både holmene og havområdene rundt er viktige trekk- og overvintringsområder for sjøfugl. Det finnes mye kystsel i området, deriblant steinkobbe Phoca vitulina og havert Halichoerus grypus. Haverten bruker holmene som kasteplass (yngling). Bortsett fra et lite skur midt på Storekjør er det ingen bebyggelse. I Naturbase omtales Kjørholmane som et påvirkningsisolert område med lite ferdsel. Det er forbud mot jakt hele året, men det antas at ulovlig jakt kan forekomme i området.

**Kjør er en flat holme preget av mange sprekker i berggrunnen og løse steinblokker spredt over hele øya. Terrenget byr på mange gode hekkeplasser for skarvene.**
Foto: Arne Follestad

Adkomst

Det er ingen havn på Kjør, så adkomst er kun mulig med småbåt. Havområdene utenfor er svært utsatt for både vind og dønninger, så selv sommerstid kan det være vanskelig å komme på land. Dette gjør det vanskelig å planlegge og gjennomføre feltarbeidet. I tiden fra 15. april til 1. august er det forbud mot ilandstigning og ferdsel innenfor 50 meters avstand fra øyene. Resten av året skal ferdselen foregå slik at plante- og dyrelivet i minst mulig grad skades eller forstyrres. Området er derfor ikke egnet til eller tilrettelagt for friluftsliv. Oppsyn i området er gitt prioritet.

Bare på dager med rolig sjø er det mulig å komme seg i land på Kjør. Dette gjør at det er vanskelig å planlegge når du kan gjøre neste kontroll av oppmerkede reir for å få data på hekkesuksessen.
Foto: Arne Follestad

Dyre- og fugleliv

Kjør er den største og viktigste sjøfuglkolonien i Rogaland og et kjerneområde for kystsel. Hekkefuglfaunaen var tidligere svært variert, med kolonier av sjøfugl som toppskarv Phalacrocorax aristotelis, havhest Fulmarus glacialis, ærfugl Somateria molissima, alke Alca torda, lunde Fratercula arctica, lomvi Uria aalge, krykkje Rissa tridactyla, svartbak Larus marinus, gråmåke Larus argentatus og sildemåke Larus fuscus. Senere har også grågåsa Anser anser etablert seg på holmene, der flere par får frem kull årlig. Toppskarven dominerer hekkebestanden og har hatt en stor vekst fra omkring 30 hekkende par på starten av 1970-tallet frem til over 2600 par i 2006. Veksten i bestanden har nå trolig stagnert på grunn av mangel på hekkeplasser, og fuglene har spredt seg til nye områder i nærheten. Havhest etablerte seg på Kjør på slutten av 1980-tallet, og nå hekker det årlig 10-15 par (2018). Tidligere hekket det en stor bestand av sildemåke på Kjør (nær 1000 par i 1988), men denne var i 2005 redusert til om lag 50 par. Det har også vært store endringer i bestanden av hekkende krykkje, gråmåke og svartbak. Krykkjekolonien er forsvunnet og de andre er kraftig redusert i antall. I dag hekker det bare et fåtall par med alke. Hekkebestanden av lunde var på 70 par frem til starten av 1980-tallet, men de forsvant etter hvert.

**På Håsteinen, like nord for Kjør, kan toppskarven hekke helt åpent på berget.**
Foto: Arne Follestad

Menneskelig aktivitet

Det er tillatt med garnfiske nær land, og det kan ikke utelukkes at drukning i garn har bidratt til at en av landets sørligste hekkeforekomster av alkefugler har forsvunnet. På Storekjør kan de også ha hatt problemer med kaniner, som er en innført art og som skaper erosjon på grunn av graving i jorda. Inntil nylig var det også et omfattende sauebeite.

Feltarbeid på sjøfugl

Etter 2009 er bestandsutvikling og hekkesuksess for toppskarv fulgt opp med årlige registreringer, som i stor grad utføres av SNO. Tidligere ble flere arter, også toppskarv, talt med tre års mellomrom i regi av Fylkesmannen og NOF. Noen år ble det forsøkt å fange toppskarv for å merke disse med fargeringer, men dette ble oppgitt. Årsaken var at skarvene var raske til å forlate reiret ved forstyrrelser, og det kunne ta bekymringsfullt lang tid før de kom tilbake på reirene. Fargemerking og SEATRACK-prosjektet med lysloggere ble derfor flyttet til Jarstein utenfor Karmøy, der skarvene kan hekke mer skjult.