Målt i antall hekkende par er Lyngøy den største sjøfuglkolonien i Hordaland. Den har vært nøkkellokalitet i SEAPOP siden 2009. Kontaktperson: Geir Helge Systad, NINA

Beliggenhet og beskrivelse

Lyngøy (60°04’34″N 05°30’57″E) er ei øy nord i Tysnes kommune i Vestland. Den 62 dekar store øya ligger i Bjørnafjorden omtrent 2,5 kilometer fra land. Lokaliteten ble opprettet som naturreservat for sjøfugl i 1987 og er den største sjøfuglkolonien i Vestland.

Øyene rundt – Fluøyane, Fluøyskjeret, Vesøyane og Terneskjæret – er også naturreservat. De er preget av gjengroing, og Lyngøy har derfor en viktig funksjon som hekkeplass for sjøfuglene i området. I 1993 ble det gjennomført lyngbrenning sentralt på øya for å ivareta en habitatform som passer måkene. Dette har trolig bidratt til stabilt gode bestandstall på øya. Forekomsten av sjøfugl, og da spesielt måker, har tilsynelatende vært stabil eller økende siden midten av 1990-tallet.

Vegetasjonen på Lyngøy består i hovedsak av lyng- og gressarter med noen titalls små furutrær. Berggrunnen består av kvartsitt, og omtrent midt på øya er det en forsenkning med et fuktig myrområde. Dette myrområdet er kjerneområde for sildemåkene som hekker på øya.

Nøkkellokalitet Vestland består av øya Lyngøy i Tysnes kommune.
Foto: Arild Breistøl

Adkomst

Adkomst til øya er kun mulig med båt. Det korteste er å dra med småbåt fra Våge på Tysnes cirka 3,3 km fra Lyngøy. Det er også mulig å reise fra Osøyro på andre siden av Bjørnafjorden, men da anbefales større båt siden denne fjorden kan være værhard. Lyngøy har naturlig havn for mindre båter, slik at det er forholdsvis enkelt å legge til under de fleste værforhold. Det er ferdselsforbud i reservatet og ei sone 50 meter fra land i perioden fra 15. april til 31. juli.

Dyre- og fugleliv

På Lyngøy er fuglelivet dominert av gråmåke Larus argentatus og sildemåke L. fuscus. I overvåkingsperioden 2009-2017 har hekkebestanden av gråmåke variert mellom 320 og 380 par. For sildemåke er det den sørlige underarten L. f. intermedius som hekker, og bestanden har variert mellom 80 og 120 par. Tall fra 1979 viser at det også da var stormåkene som dominerte på øya, men at det da var sildemåkene som var i flertall. Bestanden av gråmåke og sildemåke ble i 1979 estimert til henholdsvis 60-95 par og 110-130 par. Av andre fuglearter finner vi svartbak L. marinus, fiskemåke L. canus, grågås Anser anser, ærfugl Somateria molissima, tjeld Hamentopus ostralegus og siland Mergus serrator. Av spurvefugler har øya skjærpiplerke Anthus petrosus, heipiplerke A. pratensis og kråke Corvus cornix.

Statsforvalteren i Vestland har blant annet valgt ut Fluøyane naturreservat (som inkluderer Lyngøy) som et fokusområde for utryddelse av mink Neovison vison. I tillegg til tradisjonelle feller undersøkes øyene med spesialtrenet hund minst annenhver vinter for å ta ut territorielle individer. Lyngøy var per 2015 ansett som minkfritt, men avstanden til land er såpass kort at reetablering kan forventes. Oter er ikke observert hverken på Lyngøy eller øyene rundt, men bestanden er økende i Vestland og finnes i områder ikke langt fra lokaliteten. Det er ikke utenkelig at oter allerede har etablert seg i nærheten, noe som kan være positivt med tanke på at oteren ser ut til å utkonkurrere minken.

En ganske nyklekket sildemåkeunge.
Foto: Arild Breistøl

Menneskelig aktivitet

Det er lite menneskelig aktivitet på Lyngøy. Vi har sett at fiskegarn har blitt satt innenfor 50-meterssonen rundt øya, og dette har blitt meldt som avvik til lokal SNO-representant. Det er uklart hvor stort omfanget av fangst etter leppefisk er i området, men vi kan anta at det foregår. Siden overvåkingsperioden startet har det ikke vært beitedyr på øya.

 

Feltarbeid på sjøfugl

Det har vært ringmerkingsaktivitet på Lyngøy siden 1960-tallet, men kun noen få hundre fugler ble merket de første tre tiårene. På 1990- og 2000-tallet ble innsatsen intensivert. I disse periodene ble henholdsvis 1272 og 874 pulli ringmerket på øya. Totalt ble det ringmerket 1502 gråmåker, 1286 sildemåker og 53 svartbaker (alle pulli) før ringmerking i SEAPOP-regi ble initiert i 2010.

Hekkesuksess for enkelte arter har blitt kvantifisert helt siden 2009. Det er personer fra BirdLife Hordaland som gjennomfører feltarbeidet på Lyngøy. Studenter fra Universitetet i Bergen har tidvis også deltatt i arbeidet.